Og det var sikkert en god del tyrkiske parlamentarikere som hadde Zana-saken i bakhodet da EU-parlamentet hadde møte i Strasbourg i begynnelsen av april i år. Da fikk Tyrkia nok et velrettet euro-spark i midt i stoltheten sin. Europaparlamentet vedtok nok en gang at Tyrkia ikke er kvalifisert for EU-medlemskap.

Tyrkia ble kritisert for at de militære fremdeles har for stor makt, for at de fremdeles bruker tortur og mishandler menneskerettighetsaktivister. I tillegg diskriminerer de religiøse og etniske minoriteter, og enkelte partier ikke får operere fritt. Dette er de samme overgrepene som i 1994 ble brukt mot kurdiske Leyla Zana og hennes partifeller.

Ble fengselsenke

Zana er født og oppvokst i landsbyen Bahce. I 1975 ble hun giftet bort til sin fars fetter Mehdi Zana. Han ble valgt til ordfører i 1977 i Diyarbakir, den største kurdiske byen i Tyrkia. Etter militærkuppet i landet i 1980 ble Mehdi Zana arrestert, avsatt som ordfører, og dømt til fengsel i 33 år for sine protester mot undertrykkingen av kurderne.

Mehdi ble flyttet fra fengsel til fengsel over hele Tyrkia. Og etter hvert fulgte Leyla etter, og slo leir utenfor fengslene sammen med flere andre kvinner, såkalte «fengselsenker». På denne måten ble hun involvert i den demokratiske frigjøringskampen.

I 1991 ble hun valgt inn i parlamentet i Ankara for Folkets Demokratiske Parti (DEP). Da hun tre år senere skulle avlegge eden sin i parlamentet, gjorde hun det på kurdisk. I tillegg bar hun et hårbånd med de kurdiske fargene. Fra talerstolen sa hun «Jeg avlegger ed for brorskap mellom det tyrkiske og kurdiske folk.»

Og på spørsmålet om hun snakket fremmedspråk, svarte hun: — Ja, tyrkisk.

Unngikk dødsstraff

Det ble voldsomme reaksjoner. Den 2. mars 1994 ble hun fratatt sin parlamentariske immunitet, tre dager senere ble hun fengslet. I august samme år startet rettssaken i Ankara. Den 8. desember ble hun dømt til 15 års fengsel, og ble samtidig stengt ute fra all offentlig virksomhet for resten av livet.

Bare et betydelig internasjonalt press hindret at påstanden om dødsstraff ble tatt til følge den gangen.

At Leyla Zana blir frigitt nå, kan tyde på at det har skjedd et lite klimaskifte. I 1994 regjerte den kvinnelige statsministeren Tansu Ciller i Tyrkia. Ciller var en kompromissløs og nasjonalistisk politiker, som nærmest hadde programforpliktet seg til å ordne opp med «kurderproblemet» en gang for alle.

Ifølge Raftostiftelsen har undertrykkelsen av kurderne kostet flere tusen menneskeliv. 5000 landsbyer skal være ødelagt. I tyrkiske fengsler sitter 20.000 politiske fanger, og landet har om lag tre millioner interne flyktninger.

Regjeringer etter Ciller-tiden har vært en smule mer pragmatisk anlagt, og har heller ikke lagt skjul på at de drømmer intenst om å slippe inn i det gode EU-medlemskapet. Om Zanas frigivelse hjelper på EUs velvilje, gjenstår å se.

VELDIG GODE NYHETER: Leyla Zana får snakke fritt på kurdisk fjernsyn for første gang på ti år. Kurdiske Haci Akman og Arne Lynngård og Kai Grieg i Raftostiftelsen får med seg det historiske øyeblikket.<p/>FOTO: HELGE SKODVIN