Sanne Gram

Klokken var omkring 11 om formiddagen, og 13-årige Shelly Tzanany var sammen med sin far i kjøkkenet i deres hus i Tiberia. Plutselig lød braket. Vinduene på den ene siden av huset eksploderte, og glasskårene haglet inn i huset. Shelly skalv over hele kroppen og begynte å skrike, mens faren prøvde å berolige datteren.

— Jeg trodde huset ble sprengt i luften, sier Shelly.

Flyktet sørover

Katusja-raketten sprengte ikke hele huset i luften - men laget et hull i ytterveggen til Shellys rom. Da hun løp inn i rommet sammen med faren, så hun at glasskårene lå strødd ut over sengen. Skrivebordet var ødelagt.

15 minutter senere var de i gang med å pakke de viktigste tingene. De skulle bort - bort fra Hizbollahs katusja-raketter.

Nå sitter Shelly i telt nummer to i en flyktningleir sør for Tel Aviv. Hun er en av 4500 mennesker i leiren akkurat nå. I to uker har hun vært her, og hun vet ikke når de kan vende tilbake til Tiberia. Hjembyen blir jevnlig truffet av katusja-raketter.

Egentlig har hun ikke lyst til å dra tilbake heller, for dette er ingen alminnelig flyktningleir. Det er en femstjerners leir, med havutsikt.

Russisk-israelsk millionær

Få dager etter at krigshandlingene begynte ble leiren oppført på en av strendene sør for Tel Aviv, med økonomisk støtte fra den russisk-israelske multimillionæren Arkadij Gaidamak. Hver dag bruker han en halv million dollar - over tre millioner norske kroner - på leiren, og til lønn til de ca. 400 menneskene som jobber der. Ifølge Guy Beleg, som er daglig leder for leiren, har Gaidamak gitt beskjed om at penger ikke er noe problem. Hvis noe trengs - så kjøp det, er beskjeden. Guy Beleg har derfor booket et av Israels mest populære band til å opptre om noen dager - og han har kjøpt inn 10.000 såpestykker, så alle i leiren får et hver.

— Det er viktig med god hygiene når så mange bor sammen. I og med at det ikke er begrensninger på hva vi kan bruke kan jeg bestille ting slik at de er her dagen etter, sier han.

De store hvite teltene står på rekke på stranden. Hvert telt har plass til ca. 250 mennesker - og hver familie har sitt eget lille telt inni det store telter.

Beboerne får gratis mat. Også babymat og bleier er gratis. Det er underholdning til barna. Utenfor teltene sitter folk og spiller brettspill, ungdommer spiller pool og fotball på en overbygd bane. I et telt ved siden av sitter noen yngre barn og lærer å spille tromme av en innhyret spillelærer.

Nesten som ferie

Om kvelden er det musikk fra den store scenen. Det var en av disse kveldene at Shelly møtte Liron fra Hazor. Begge bor i telt nummer to med familiene sine - men en kveld var begge ved storscenen for å høre på musikken.

Den kvelden ble de kjærester.

— Man får mange nye venner når man er her - og kanskje en kjæreste. Det er nesten som en ferie, sier Shelly.

Kanskje er det som en ferie for barna - men for de voksne er dette langt fra en avslappende tur til Sør-Israel. De voksne har bekymringer om økonomi og sikkerhet.

I dag er ikke den beste dagen i Shellys «ferie». Hennes nye kjæreste Liron skal tilbake til Hazor, med sin familie - selv om Hizbollah-rakettene stadig slår ned i nærheten av deres hjem i Nord-Israel.

Lirons far skal tilbake til jobben, for selv om det er gratis å bo i leiren, så må husleien hjemme betales. Lirons mor, Sigal al-Fasi, sitter på en klappstol og betrakter mannen og sønnen, som pakker sammen familiens telt.

Hun vil ikke reise.

Viktig å holde sammen

— Jeg er svært redd, men jeg føler at jeg er nødt til å reise med min mann. Selv om det er farlig der oppe, så er det viktig at vi er sammen. Likevel beholder jeg armbåndet på, slik at vi kan komme tilbake igjen, sier Sigal al-Fasi, og viser frem armen med et lilla armbånd.

Armbåndet er beviset på at hun har adgang til området. Det er streng kontroll med hvem som komme inn. Ved innkjørselen er det vakter som holder alminnelige folk ute. Denne leiren er forbeholdt beboere fra nord.

Mannen og sønnen nesten ferdige med å pakke teltet sammen. Bak henne står Shelly.

— Dere bør bli her. Det er dumt å dra tilbake til Hazor, sier Shelly.

— Det er kanskje dumt, men vi er nødt, sier Sigal al-Fasi.

Hun reiser seg og drar igjen glidelåsene på familiens tre bager.

Shelly følger dem helt ut til bilen.

Etterpå skal hun bade - og kanskje spise is.

FEMSTJERNERS: Flyktningene bor gratis og får gratis mat, Likevel må Liron (til h.) og familien reise hjem til Hazor i Nord-Israel. Lirons er blitt kjæreste med Shelly, som vil at han ikke skal dra.
GRAM SANNE
VED STRANDEN: Luksusflyktningleiren Niztanim har en flott beliggenhet ved Middalhavet. Her mangler beboerne ingen ting.
GRAM SANNE