SANNE GRAM

BENJAMIN MUNK POVLSEN

Belfast

— Vi er samlet i dag for å minnes Robert og be for alle dem som er døde i konflikten. Spesielt ber vi for Roberts familie, som har lidd så mye de siste ukene.

Den katolske presten, Fader Tom, står under en grønn paraply sammen med familien til avdøde Robert McCartney - moren og hans nå verdenskjente søstre.

Rundt familien står hundrevis av mennesker i silende regn i den trange bakgaten bak baren MaGennis's. Det var her Robert McCartney ble drept 30. januar. Familien er omringet av pressefolk: Demonstrasjonen og søstrene er igjen dagens historie.

Livsfarlig angrep

Det er snart tre måneder siden katolikken og republikaneren Robert McCartney ble funnet døende i den trange bakgaten i sentrum av Belfast. Han døde etter en natt på sykehuset. Søstrene og hans etterlatte kjæreste valgte å bryte tausheten og anklaget IRA for å stå bak. Det strider mot de uskrevne lover om å ti stille om det IRA gjør, noe som har fått mange til å se på kvinnene som et nytt symbol på fred i den betente konflikten mellom katolikker og protestanter i Nord-Irland.

Tusener har mistet livet i konflikten, men mange saker er aldri blitt oppklart fordi vitner er forsvunnet eller har «mistet hukommelsen» av frykt for selv å komme i klemme. Det samme «hukommelsestapet» synes å ha rammet McCartney-saken; til nå er det ingen vitner som har villet hjelpe politiet i etterforskningen. Det synes det bare å være én forklaring på: Gjerningsmennene har tette bånd til IRA.

Derfor blir søstrene av mange oppfattet som modige, fordi det kan være direkte livsfarlig å komme med et så direkte angrep på IRA. Men føler søstrene seg modige?

— Nei, svarer Catherine McCartney som Bergens Tidende møter dagen før demonstrasjonen. Sammen med søstrene sine har hun reist til Londonderry - byen som ble verdenskjent på grunn av Bloody Sunday. Her ble 14 mennesker i 1972 drept av britiske soldater da de deltok i en demonstrasjon for menneskerettigheter. Denne lørdagen skal søstrene støtte en familie som fikk sin 23 år gamle sønn drept av IRA for to år siden.

Halsen skåret over

McCartney-søstrene vil gjøre sitt ytterste for at det ikke går to år før de oppnår rettferdighet i sin sak. De diskuterte ikke om de ville stå frem og fortelle om broren eller ikke - det bare skjedde.

— Vi var enige om at dette ville vi ikke la passere. De som drepte Robert skal betale for det, de skal dømmes for drap, sier Paula McCartney.

Den 33 år gamle truckføreren og tobarnsfaren Robert McCartney hadde ifølge søstrene ingen forbindelse til IRA. Han var verken medlem av organisasjonen eller det politiske partiet Sinn Fein. Egentlig skulle han bare innom MaGennis Bar for å hente vennen Brendan Devine. Det var årsdagen for Bloody Sunday - 30. januar. Derfor var det ekstra mange mennesker på puben der IRA-tilhengere vanligvis er innom og tar seg en øl. Det oppsto håndgemeng, og Robert McCartney løp sammen med vennen ut av baren, men de ble innhentet av 12-15 menn og ble slått med jernstenger. Robert McCartney fikk halsen skåret over med kniv, ble sparket i hodet og etterlatt blødende på fortauet.

70 på do - samtidig

Da politiet kom hjem til Robert McCartney og kjæresten, var det Paula McCartneys sønn som lukket opp. Han var barnevakt for de to barna. Kort etter var hele familien på vei til sykehuset, der også noen av vitnene fra baren dukket opp.

— De fortalte hva som hadde skjedd med Robert, og vi fikk vite hvor han hadde vært og hvem han var sammen med. De fortalte det til oss fordi legene fortsatt arbeidet for å redde Roberts liv, og fordi vi trodde at Robert ville overleve. Vitnene trodde derfor at han ville våkne og fortelle det selv. Hadde de visst at han ikke ville overleve, hadde de nok ikke fortalt oss det, sier Paula McCartney.

Robert McCartney døde neste morgen. Plutselig hadde alle vitnene vært på toalettet og kunne derfor ikke vitne.

— Det er et svært lite lokale, med et toalett for menn og et for kvinner. Det var 70 mennesker i baren, og det er vanskelig å tro at alle kunne være på toalettet samtidig. De lyver. Noen er redde, andre sier ikke noe fordi de er medlemmer av Sinn Fein eller IRA, sier Catherine McCartney.

Normalt ville den dreptes familie få tilbud om økonomisk kompensasjon for å tie, men det har verken Robert McCartneys etterlatte kjæreste eller søstrene noe ønske om å ta imot. Tvert imot har de gjentatte ganger oppfordret vitnene om å stå frem.

Fotografert av sjefen

— Folk er ikke lenger redde for britene og den britiske hæren, de er redde for sitt eget samfunn og sitt eget folk, sier Catherine:

— Men vi er ikke redde. IRA har drept Robert. Om de vil, kan de også drepe oss. Vi er likeglade, jeg er likeglad. Jeg vil ikke leve slik som dette lenger. Selv om jeg er republikaner, har jeg ikke stemt på dem for at de skal ta livet av uskyldige mennesker.

Søstrene vet at IRA holder øye med dem, men som Paula McCartney sier:

— De får bare følge med - og nyte showet. Vi vet vi er på rett spor. Vi er ikke bekymret. Hvis vi var det, ville vi stanset nå, men det har vi ikke. Dette er bare begynnelsen.

For kort tid siden gikk søstrene rundt i Short Strand-området der broren ble drept, og delte ut løpesedler om den demonstrasjonen som ble holdt sist søndag. Her så de den såkalte «big man», den lokale IRA-lederen, som de mener var innblandet i drapet. Han sto et stykke unna, men sønnen hans tok bilder av søstrene.

Slutt på blodhevn

Søstrenes sak har skapt ny internasjonal oppmerksomhet på den nordirske konflikten. Det var søstrene, ikke Sinn Fein-lederen Gerry Adams, som ble invitert til det tradisjonelle møtet med USAs president George W. Bush, på den irske nasjonaldagen, St. Patricks Day. Her møtte søstrene også senator Hillary Clinton. Dette har skapt nytt press på Sinn Finn, som også har ekskludert medlemmer på grunn av McCartney-saken.

Det samme har IRA som i en pressemelding har tilbudt å skyte medlemmer som var involvert i drapet på Robert McCartney. Et tilbud søstrene avviste. De oppfatter tilbudet som del av en større strategi.

— IRA spør aldri familier om slikt, det er bare for å glede offentligheten og politikerne. Det er et spill, fordi de aldri ville gjøre det, sier Paula McCartney.

Søstrene vil ikke ha blodhevn, de vil ha en slutt på tradisjonen om at blod skal betales med blod. De vil ha drapsmennene for retten, de vil ha rettferdighet.

— Man kan ikke bare ta livet av en mann uten at det får konsekvenser, og hvis et liv ikke betyr noe, hva er da poenget med å leve? Vi vil få gjenopprettet respekten for menneskerettighetene, og det skal skje gjennom rettferdighet og i rettssystemet, sier Catherine McCartney.

- Undertrykker selv

Selv om søstrene er republikanere og tilhører den katolske kirken i Nord-Irland, har de aldri tidligere vært så intenst opptatt av konflikten. Det er utelukkende drapet på broren som har fått dem til å legge om livene sine og kjempe for rettferdighet.

Den internasjonale støtten til McCartney-søstrene ble bekreftet da Hillary Clinton ringte til søstrene i forrige uke. Den lokale støtten kan registreres ved å telle paraplyer og mennesker i regntøy under demonstrasjonen på drapsstedet.

— Det varmer å se så mange mennesker, sier Paula McCartney:

— Det er folket som kan endre noe, og de blir nødt til det, neste uke kan det være deres barn. IRA undertrykker sitt eget folk, og det er nettopp den formen for undertrykkelse vi har kjempet mot i så mange år. Det er ironisk at man som republikaner har bodd og overlevd i mer enn tretti år i dette området, og at man så blir drept av folk man trodde beskyttet en. Det er helt uakseptabelt.

BLOMSTER OG BØNN: De fem McCartney-søstrene legger blomster på stedet der broren deres, Robert, ble drept 30. januar. Fader Tom leder an i en fellesbønn for ofrene for den nordirske konflikten og deres etterlatte.<br/>Foto: LARS KRABBE