London: Fem minutter. Fem minutter er alt som er avsatt til et innlegg om kvinners fremtid på den internasjonale konferansen om Afghanistans fremtid og muligheter for fred i London i dag.

Kvinnene i Afghanistan er hektet av fredsforhandlingene, som til gjengjeld muligens kommer til å inkludere Taliban-medlemmer. Dette har nå fått en rekke fremtredende kvinnesaksforkjempere og FNs kvinneorganisasjon UNIFEM til å advare om at det internasjonale samfunnet holder på å begå en katastrofal feil.

— Vi er ikke invitert til konferansen fordi vi ikke bærer våpen. Vi utgjør ikke noen trussel, derfor er vi trengt ut på et sidespor, sier Wazhmah Frogh, som i årevis har kjempet for kvinners rettigheter. Hun er tidligere nasjonal direktør i Afghanistan for menneskerettighetsorganisasjonen Global Rights.

Wazhmah Frogh forteller at situasjonen i Afghanistan er blitt verre for kvinner i takt med at sikkerhetssituasjonen de siste fem årene.

— Det finnes områder der jenter ikke lenger kan gå på skolen av frykt for å bli angrepet med syre av talibanere. Før i tiden kunne jeg reise med bussen til Kandahar. Det er ikke mulig lenger, sier hun.

Bare 13 prosent kan lese

Statistikkene til FN viser at etter åtte år med fremmede soldater i Afghanistan blir 87 prosent av kvinnene i landet daglig utsatt for vold.

Bare 13 prosent av den samlede kvinnelige befolkningen kan lese.

Sjefrådgiver for UNIFEM, Anne Marie Goetz, advarer om at det er svært bekymringsfullt at halvparten av befolkningen i Afghanistan i virkeligheten ikke blir hørt på konferansen som handler om sikkerhet og landets fremtid.

— Aldri før er så mange kvinnesaksforkjempere blitt myrdet. Denne konflikten handler i høy grad også om kvinner og deres sikkerhet. Det er svært problematisk at kvinnene ikke blir tatt med på råd om hvordan landet skal se ut i fremtiden, sier hun.

Mary Akrami er en av de kvinnene som lever med en daglig dødstrussel hengende over hodet. Forbrytelsen hun har begått ifølge Taliban, består i å opprette en organisasjon som tilbyr sikre tilfluktssteder for kvinner som har flyktet fra vold eller det som er verre i hjemmet, og i å tilby kvinner opplæring i å lese og i å bruke datamaskiner.

— Ja, jeg blir truet på livet daglig, men jeg kan ikke la det bety noe. Da får jeg heller dø i forsøket på å forandre samfunnet vårt. Noen er jo nødt til å gjøre det, sier hun stoisk.

Det var de internasjonale donorlandene som innkalte til denne konferansen, ikke Afghanistan. De kunne ha invitert kvinnene

Wazhmah Frogh

Fred uten kompromiss

Akkurat som Wazhmah Frogh er hun fortvilet over at det internasjonale samfunnet nå vil forhandle med Taliban i forsøket på å skape fred i Afghanistan.

— En fred uten rettferdighet er ikke fred. Vi kan ikke inngå et kompromiss og si at vi er mindre verdt som kvinner, og det er det som skjer dersom vi aksepterer talibanere som en del av en regjering, mener Akrami.

Wazhmah Frogh er spesielt skuffet over det internasjonale samfunnet:

— Det var de internasjonale donorlandene som innkalte til denne konferansen, ikke Afghanistan. De kunne ha invitert kvinnene, men det gjorde de ikke. Når jeg hører den slags er det som om noen sier til meg at jeg ikke er et menneske, sier hun.

Kompliserte valg

Ifølge nyutnevnt toppembetsmann for NATO og nåværende britiske ambassadør i Kabul, Mark Sedwill, er det en komplisert beslutning å gå i dialog med Taliban.

— Det er et av de mest kompliserte og vanskelige valgene vi skal ta i Afghanistan, men jeg tror på at vi er nødt til å håndtere fortidens Afghanistan på en eller annen måte for å nå frem til fremtidens Afghanistan. Det kan bety at personer med tvilsom karakter på en eller annen måte blir innlemmet i systemet, selv om man skulle ønske det kunne unngås, sier han.

Mark Sedwill erkjenner at det «er store problemer» med både kvinners rettigheter og menneskerettigheter i deler av Afghanistan.

— Men det ser jeg mer som et spørsmål om noe som skal håndteres som utviklingspolitikk. Prioriteten må være å stabilisere landet og så etterpå å konsentrere den sivile innsatsen.

BERGENS TIDENDE/POLITIKEN

INGEN RETTIGHETER for afghanske kvinner i Kabul.
OMAR SOBHANI