Til tross for en våpenhvile i starten av september, har ikke kampene mellom separatister og ukrainske styrker i Øst-Ukraina opphørt.

Den sentrale valgkommisjonen anslår derfor at totalt 3,2 millioner velgere i fylkene Donetsk og Luhansk ikke får noen mulighet til å si sin mening om hvem som bør styre landet, melder nyhetsbyrået AFP.

I tillegg får ikke 1,8 millioner stemmeberettigede på Krim-halvøya, som Russland annekterte i mars, delta i valget.

Internt fordrevne

Også andre grupper får store problemer med å delta i søndagens valg til ny nasjonalforsamling. Det stemmes både på partilister og enkeltmannskretser.

Tallene er usikre, men rådgiver Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité anslår at én million mennesker er internt fordrevet som følge av den seks måneder lange krigen i øst.

— De mister anledningen til å stemme på enkeltmannskretser og får «en halv» stemmerett, sier hun.

I tillegg er anslagsvis 30.000 soldater og frivillige engasjert ved fronten, og det er veldig usikkert hvilke muligheter de får til å stemme.

Lindeman er på plass i Ukraina for å lede et pressesenter som skal formidle funnene til lokale valgobservatører.

Dramatisk år

Ukraina har lagt bak seg et grusomt år. I fjor høst startet et folkeopprør mot regimet til president Viktor Janukovitsj, som ikke ville undertegne en samarbeidsavtale med EU.

I februar måtte Janukovitsj trekke seg etter at 100 mennesker ble drept under demonstrasjoner mot regimet i Kiev.

Etter dette ble konflikten trappet opp. I mars annekterte Russland Krim, og i vår brøt det ut kamper mellom pro-russiske separatister og ukrainske styrker i øst. Hittil er 3.700 mennesker drept i borgerkrigen.

— Hovedtemaet i dette valget er krig og fred, sier Volodymyr Fesenko fra det politiske forskningssenteret Penta i Kiev i AFP.

Sementert støtte

Pro-vestlige Petro Porosjenko vant presidentvalget i mai og håper utfallet av søndagens valg vil gi en regjering som kan legitimere og befeste hans styre.

Porosjenko håper hans blokk kan danne regjering sammen med Folkefronten, som statsminister Arsenij Jatsenjuk står i spissen for.

— For første gang siden uavhengigheten har et proeuropeisk flertall utkrystallisert seg i velgermassen, sier Vadym Karasiov ved instituttet for globale studier i Kiev.

Paradoksalt nok har konflikten skapt nasjonal samling i Ukraina.

— Dette har to sider. Konflikten har medført en større samling rundt den ukrainske nasjonalstaten enn landet noen gang har hatt. Men de som er utenfor, er desto mer utenfor, sier Lindeman.

Hun peker på at det likevel er riktig å holde valg, fordi dagens nasjonalforsamling i stor grad forbindes med det avgåtte regimet.

Økonomi i ruiner

Foruten krigen i øst er det den katastrofale økonomiske situasjonen som dominerer valgkampen. Ukraina må tåle harde sparetiltak for å få tilgang til pengefondet IMFs hjelpepakke på nesten 180 milliarder kroner.

Regjeringen anslår at økonomien krymper med 9 prosent i år, og landet har allerede vært i resesjon i to år.

Gasskonflikten med Russland er dessuten en akutt økonomisk bekymring når vinteren nærmer seg.

Samtidig er befolkningen utålmodig etter å se resultater av den varslede kampen mot korrupsjon.

— De er misfornøyde med at presidenten ikke har gjort nok for faktisk å løse korrupsjonsproblemet, sier Lindeman.