INGEBORG ELIASSEN

— Lenge leve Apo! Lenge leve Apo! hylte ungeflokken som hoppet og spratt under svart røyk fra brennende bildekk. Apo betyr «onkel» og er kallenavnet på Abdullah Öcalan, den fengslete lederen for den forbudte kurdiske opprørsbevegelsen PKK.

Det fikk ikke brenne lenge. I løpet av et par minutter kom politi i sivil. En av karene, med telefon i hånden, strente rett forbi bålet, bort til en port i nabolaget, og ropte på vann til å slukke flammene. Ingenting skjedde. Mannen snakket i telefonen. I neste øyeblikk kom en panservogn fresende nedover den sølete veien, styrte rett mot bålet, svingte unna i siste øyeblikk så sølen skvatt - og fortsatte etter barna, som nå pilte innover mot husene og forsvant.

— Newroz-feiring er forbudt i år. På grunn av krigen i Irak, forklarte en av politifolkene kort.

De hentet spade og skyflet jord over de brennende bildekkene. Flammene døde fort.

Tillatt i tre år

Kurderne er verdens største folkegruppe uten egen stat. De bor i grenseområdene i Tyrkia, Iran, Irak og Syria, stater som undertrykker dem i større eller mindre grad. 21. mars hvert år feirer de Newroz, dagen de regner som sin nasjonaldag.

I Tyrkia er kurdernes sterke identitet en truende sak: Den tyrkiske staten er bygd på det grunnleggende premisset at alle folkegrupper definerer seg som tyrkere. Overfor kurderne har dette mildt sagt ikke vært noen vellykket politikk. De siste tre årene har feiringen av Newroz likevel vært tillatt, etter at den 15 år lange krigen mellom PKK og tyrkiske styrker i sørøst-Tyrkia tok slutt i 1999. Men Tyrkias kurderspørsmål er på ingen måte løst. Det ulmer i den kurdiske befolkningen. Folk flest hevder at Tyrkias reformer på menneskeretts-området bare er PR-fremstøt overfor EU, som Tyrkia vil søke medlemskap i.

Angrepet på Irak er USAs krig, og verken folk eller regjering i Tyrkia har villet ha den. Men når den likevel kom, vil den tyrkiske hæren sørge for at den ikke blåser liv i glørne av deres hjemlige og blodige krig. Blant annet derfor står Tyrkia alt inne i det kurdiskkontrollerte Nord-Irak med mellom 7000 og 15.000 soldater, ifølge tyrkisk presse. Men beveger de seg?

Parlamentet i Ankara vedtok torsdag at hæren skal gå inn i Nord-Irak for å sikre tyrkiske interesser i Iraks fremtid. USA, Storbritannia og de irakisk-kurdiske partiene KDP og PUK vil for all del unngå at tyrkerne ryker i hop med kurdiske styrker.

— Vi ser ikke noe behov for tyrkisk tilstedeværelse i Nord-Irak nå, sa USAs utenriksminister Colin Powell i går.

Ingen tyrkiske styrker

Men forvirrende meldinger kom på nyhetsbyråer i går: Om at den tyrkiske hæren skulle ha kjørt inn over grensen til byen Zakho på irakisk side og tatt kontroll over den, en annen om at byen tvert imot var overtatt av amerikanske styrker som hadde landet og som hindret tyrkisk framrykning. Bergens Tidende var i går kveld i kontakt med to personer i Zakho som uavhengig av hverandre avviste påstandene.

— Her er ingen tyrkiske styrker og ingen amerikanske styrker. Stemningen er heller ikke særlig spent, sa tollinspektør Aziz Tamer.

I hele grenseområdet mot Irak var Newroz-feiringen forbudt i går, men politipatruljen i Cizre hadde mange små branner å slukke og mange unger å jage.

FORBUDT: De voksne var blitt advart mot å feire Newroz. Men de lot ungene få lov til å tenne på gamle bildekk og danse rundt det tradisjonelle bålet. For tyrkiske kurdere symboliserer det seier over den tyrkiske militærmakten.<p/>FOTO: ODDLEIV APNESETH