Riktignok har sittende president Nicolas Sarkozy knappet noe inn på sosialistlederen François Hollandes forsprang de siste dagene, men ifølge målingene er ikke utfordrerens seier truet.

Ikke siden François Mitterrand ble gjenvalgt i 1988 har franskmennene sluttet opp om en sosialistisk president.

Historisk upopulær

Frankrikes høye arbeidsledighet og økonomiske problemer har stått sentralt i valgkampen, som har vært en knallhard personlig duell mellom Sarkozy og Hollande. Analytikere peker på at det like mye er misnøye med Sarkozy som begeistring for Hollande som er årsaken til at det går mot et skifte.

Mange franskmenn har fått nok av Sarkozys aggressive og «hyperaktive» stil. De mener han ved å feste med sine rike venner og bruke et til tider i overkant folkelig språk har brakt selve presidentembetet i vanry.

Hollande har på sin side lovt å bli en «normal» president, og han har unngått store tabber i valgkampen. Han har også klart å fremstå som presidentaktig og slik kneblet kritikken mot ham fra sosialistiske partifeller.

Vanskelig økonomi

Samtidig er det på mange områder små politiske forskjeller mellom de to kandidatene, og begge lover blant annet å bringe budsjettet i balanse innen fem-seks år. Det økonomiske handlingsrommet til landets neste president vil uansett hvem det blir være sterkt begrenset av Frankrikes vanskelige statsfinansielle situasjon.

Arbeidsledigheten har ikke vært så høy som i dag på tolv år. Men et gjeldsnivå på 90 prosent av brutto nasjonalprodukt og et budsjettunderskudd som gradvis må presses ned, legger klare begrensninger på pengebruken.

Finansmarkedene vil dessuten følge nøye med på hva den neste presidenten foretar seg for å vise at han har kontroll over økonomien i sine første dager og uker som statssjef.

Hollande har i valgkampen sagt at han vil reforhandle EUs finanspakt for å sørge for at også tiltak for å fremme økonomisk vekst blir en del av pakten.