Den blodige borgerkrigen i Syria, stridighetene i Afghanistan og den pågående konflikten i Sør-Sudan kan tyde på det motsatte, men statistikken er uomtvistelig: Antallet væpnede konflikter i verden er på retur.

— Vi har sett en positiv utvikling siden midten av 1990-tallet. Den fikk seg riktignok en smell under krigen mot terror, men hovedtrenden de siste tiårene har vært at stadig flere konflikter avsluttes, og at færre nye oppstår, sier Håvard Strand (bildet), seniorforsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO).

BW Haavard Strand.jpg

Totaloversikten for 2013 foreligger ikke ennå, men kurven har pekt riktig vei de siste årene. I 2012 ble det registrert 32 væpnede konflikter i verden. Det var fem færre enn året før. På begynnelsen av 1990-tallet — like etter den kalde krigens slutt - lå antallet på i overkant av 50 konflikter, ifølge statistikk fra konfliktdata-programmet ved Uppsala Universitet i Sverige.

Syria drar opp

For at en konflikt skal telles med i statistikken, må to parter være involvert og minst 25 personer ha mistet livet det siste kalenderåret. Den ene parten må være en regjering, og konflikten må altså være politisk, for eksempel om territorier eller selvstyre.

Seks av de 32 konfliktene var kriger med flere enn 1000 drepte. Syria-konflikten bidro til at antallet dødsofre i væpnede sammenstøt var høyere i fjor enn året før, trass i at antallet konflikter var lavere. Foruten Syria pågikk de mest blodige krigene i Afghanistan, Somalia, Jemen, Pakistan og Sudan.

Syria-konflikten er den blodigste siden krigen mellom Eritrea og Etiopia i 1999-2001, ifølge prosjektleder Lotta Themnér ved konfliktdataprogrammet på Uppsala-universitetet.

«Idiotiske kriger»

Seniorforsker Håvard Strand sier tradisjonelle kriger mellom to stater nå tilhører de absolutte sjeldenhetene.

— Tradisjonelle kriger mellom land er nå så sjeldne at de ikke lenger kan studeres som et systematisk fenomen. Kriger er stort sett idiotiske tiltak, som leder til fiasko og politisk konkurs, sier han.

— Hva er forklaringene på den positive utviklingen?

— Slutten på den kalde krigen, markedsøkonomiens verdensomspennende seier og globaliseringen er tre av de viktigste årsakene. Globaliseringen gjør at vi er blitt mer avhengige av hverandre, og det er fredsbyggende.

Konfliktens dynamikk

Fredsforsker Strand trekker også frem FNs rolle.

— Selv om FN så langt ikke har fungert som fredsskaper i Syria, må vi ikke glemme alt FN har oppnådd andre steder i verden, sier Strand.

Han trekker særlig frem tidligere generalsekretær Kofi Annans innsats for fred da han satt som generalsekretær i verdensorganisasjonen fra 1997 til 2006.

— Annan fremstår som en av de store statsmennene i vårt århundre, sier Strand. I tillegg til FN tar regionale organisasjoner, for eksempel Den afrikanske union, mer ansvar for å løse konflikter, mener PRIO-forskeren.

— Verden får stadig flere demokratier. Er de konfliktskapende eller konfliktdempende?

— Det er vanskelig å svare på. Demokrati kan sees på som antitesen til voldelig konflikt. Det handler i bunn og grunn om at konflikt i et samfunn er et potensielt gode dersom konfliktene håndteres på en fredelig måte. Konflikter skaper dynamikk, og en kjent definisjon av demokrati er at det er et system der vinnere får begrenset makt og tapere får nye ideer, sier Strand.

Lysere i Mali

Selv om mange demokratiseringsprosesser og periodene etter revolusjoner eller demokratiske reformer ofte er utsatt for konflikter, mener forskeren at demokratier i det store bildet bidrar mest til å dempe konflikter.

— Det skyldes i første rekke at ytringsfrihet og en inkluderende offentlighet er forutsetninger for at konflikter skal kunne løses på en varig, fredelig måte. Dette er kanskje også grunnen til at to demokratier aldri har gått til krig mot hverandre, med ett intetsigende unntak av Storbritannia mot Finland under annen verdenskrig.

- Lyspunkter og nedturer i 2013?

— Mest positivt er bevegelsene i Myanmar. Situasjonen ser også ut til å være mer stabil i Mali, etter at det internasjonale samfunn tok ansvar der. Prosessen i Colombia virker lovende, men her er ingenting sikkert ennå. Situasjonen i Den sentralafrikanske republikk har gått fra vondt til verre, men her ser det internasjonale samfunnet ut til å ha tatt lærdom fra Rwanda, og har hatt fokus på å følge situasjonen og partene tett.

Seniorforsker Håvard Strand tror mediene bidrar til mange folks inntrykk av verden som et sted fullt av krig og konflikter.

— Å bygge fred og velstand er en lang prosess der man legger stein på stein i små, men mange steg. Krig og katastrofer er noe som skjer plutselig, Det er mer nyhetsverdig å rapportere om noe stort og unormalt med store konsekvenser enn å skrive om lange, kjedelige prosesser, sier Strand.