Sist uke la den rød-grønne regjeringen frem et lovforslag som skal gi lesbiske par den samme retten til kunstig befruktning som heterofile.

Dersom alt går etter planen, bankes loven igjennom i Stortinget neste vår. På Rikshospitalet sitter en mann som ikke vet hvordan lovendringen skal håndteres.

— Pågangen her vil bli betydelig større. Jeg vet ikke helt hvordan vi skal løse det, sier Tom Tanbo, seksjonsoverlege ved seksjon for barnløshet og assistert befruktning ved Rikshospitalet.

Har krav på å få vite

I dag har Tanbo mer enn nok med å skaffe sæd til de heterofile parene han er satt til å hjelpe. Om lag 60 donorer står på listen hans, det er akkurat nok til de rundt 150 befruktningsforsøkene som ble gjort på Rikshospitalet i fjor.

Han skulle veldig gjerne hatt flere, men det er ikke lett: Etter at barn av sæddonorer fikk rett til å vite hvem far er når de fyller 18 år, forsvant mange av giverne.

Par som vil ha full anonymitet til evig tid, må søke til private klinikker i utlandet - slik lesbiske og enslige kvinner har måttet lenge.

Hvor mange som søker hjelp i utlandet, vet ingen. Men omfanget er utvilsomt stort: Bare på en klinikk, Storkklinik i Danmark, ble det gjennomført 2053 inseminasjoner på norske kvinner fra 1999-2006, ifølge NTB.

Det er også klart at kvinnene får færre og færre alternativer å velge mellom.

85 prosent stakk i Sverige

I land etter land i Europa er regelverket blitt strammet inn. Svenskene var først ute med å kreve at fars identitet måtte bli tilgjengelig for barnet i voksen alder. Det skjedde alt i 1985.

Siden har Østerrike, Tyskland, Nederland, Storbritannia og Sveits fulgt etter. Norge innførte regelen i 2005, Finland gjør det til høsten.

Over alt har det ført til en drastisk reduksjon i tilgangen på donorer. I Sverige forsvant 85 prosent av giverne.

— Det er ikke så mange som vil risikere at et ukjent antall tenåringer banker på døren og sier: «Hei, far!»

Direktør Ole Schou i den danske Cryos vet hva han snakker om. Danske donorer og kvinner fra hele Europa som vil ha barn, er levebrødet hans. Han har tjent gode penger på at dansk lov er mye mer liberal enn i resten av Europa.

Har futen i hælene

I det danske Folketinget diskuteres stadig om de skal følge etter resten av Europa og stramme inn. Et nytt lovforslag ligger til behandling, Schou håper og tror at det ikke vil få flertall.

Men han har andre bekymringer: I april trådte et nytt EU-direktiv i kraft. Det pålegger alle sædbanker å oppbevare detaljert dokumentasjon om donorene i 30 år. Direktivet sier ikke hvem som skal få innsyn, det avgjør hvert medlemsland. Men kravene til arkivføring har uansett gjort at en del donorer har trukket seg, ifølge Schou.

Enda verre er det at skattefuten har begynt å interessere seg for Schous menn: Den danske finansministeren insisterer på å få vite hvem som er leverer sæd mot betaling. Han vil kreve dem for skatt.

— Det vil være en katastrofe, sier Schou. Cryos-sjefen sier de har gjort meningsmålinger blant donorene som viser at bare syv prosent av de 150 faste leverandørene vil fortsette dersom skatteetaten får vite at de er sæddonorer.

Store penger er det ikke snakk om: Hvert besøk på klinikken kan kaste av seg 150-200 kroner.

— De vil bare ikke risikere å bli konfrontert med dette, sier Schou.

Håper på homsene

Cryos eksporterer sæd til 50 land verden over, og ønsker også å tilby sæd fra donorer som ikke krever anonymitet. Men danskene vil uansett ikke være et alternativ for de to norske sædbankene, som befinner seg på Rikshospitalet og i Haugesund. De har bare lov til å bruke sæd fra menn som enten er norske statsborgere, eller som bor fast i landet.

— Det kan tenkes at en del flere menn vil donere dersom det åpnes for lesbiske, for eksempel homofile menn. Men vi vil trenge en betydelig større rekruttering, sier seksjonsoverlege Tanbo ved Rikshospitalet.

I regjeringen vet de ennå ikke hvordan økningen i etterspørselen skal møtes.

— Vi må se på hvilke konsekvenser loven får for kapasiteten, og hvordan den eventuelt kan bygges opp, sier statssekretær Wegard Harsvik (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet.

MANGLER DONORER: Overlege Tom Tanbo på Rikshospitalet etterlyser flere sæddonorer, ARKIVFOTO: JAN PETTER LYNAU, VG
Lynau, Jan Petter