LASSE ELLEGAARD

Istanbul

Fra Istanbuls moskeer lød megafonene ekstra melankolske da det søndag ble kalt til middagsbønn fra minaretene. Kanskje vi hørte feil — eller så har muezzinen - han som kaller - her i kvarteret latt seg påvirke av den tristesse Anders Fogh Rasmussen forårsaket blant håpefulle EU-tilhengere med sine bemerkning i Aten om at Tyrkia ikke skal forvente noen dato for opptaksforhandlinger om fullt medlemskap av EU på desember-toppmøtet i København.

— Tyrkia kan som andre kandidatland starte opptaksforhandlinger når de politiske kriterier er oppfylt. det er de ikke nå, sa Fogh Rasmussen. Den danske statsministers ordvalg var uheldig av flere grunner - det ble oppfattet som et diplomatisk slag på kjeften forut for en rapport om Tyrkias politiske og økonomiske utvikling som om få dager sendes ut av EU-kommisjonen.

Den velrenommerte politiske kommentator, Ismet Berkan, skrev i sin avis Radikal at «vel forventet vi ikke en dato, men vi forventet mer avdempet tale. Spesielt fordi han (Fogh Rasmussen) vet at hans uttalelser vil påvirke valget 3. november, da de vil påvirke de EU-positive partier negativt».

Det samme har fungerende EU-minister, Mesut Yilmaz fra det konservative partiet Moderland, sagt. Mesut Yilmazs parlamentssete henger i en tynn tråd ifølge flere meningsmålinger. Ingen av de tre partiene i den nåværende regjeringen har ifølge opinionstallene utsikt til å klare den tyrkiske valglovs sperregrense på 10 prosent - som i sin tid ble innført for å forhindre kurdisk-nasjonalistiske partier i å bli valgt inn i Nasjonalforsamlingen. Av regjeringspartiene er det MHP, det nasjonalistiske høyrepartiet, som ligger best av. Partiet er motstander av tyrkisk EU-medlemskap, og lederen Devlet Bacheli lar ingen anledning gå fra seg til å håne sine regjeringskolleger for deres reformiver. - EU vil jo ikke ha oss likevel, sier han.

Nasjonalistene er for eksempel misfornøyde med at dødsdommen over PKK-lederen, Abdullah Öcalan, torsdag ble endret til livsvarig fengsel uten mulighet for prøveløslatelse. Öcalan vil nå trolig råtne levende på fangeøyen Imrali i Marmarahavet. Det høyrenasjonale partiet er også misfornøyd med de såkalte «kulturelle rettigheter» til kurderne, som skal sikre retten til å ytre seg på kurdisk uten represalier.

Kommentatoren Gungør Oras fra den store avisen Milliyet, er nok tett på de mest realistiske tyrkiske forventninger når han skriver: «Vi vil aldri bli fullt EU-medlem, da vi er osmannernes sønnesønner - og selv om vi er mange i Europa, har vi avvist å integrere oss i deres samfunn. Og selv om vi er demokrater, har vi aldri vært særlig gode demokrater. Vi vil derfor få et spesielt medlemskap - vi vil ikke få adgang til EU-fond eller stemmerett i EU-rådet, men vi blir medlemmer på litt høyere nivå enn den nåværende tollunion - med små fordeler. Og EU vil la oss være halvt uavhengige med utenrikspolitikk og forsvarsanliggender - en løsning hæren er svært interessert i».

Det siste er ikke merkelig - EU-medlemskap vil automatisk medføre hærens avtreden fra den politiske scene, der generalene fungerer som overoppsynsmenn. Det er et demokratisk problem, så det er en grunn til at de tyrkiske EU-tilhengerne er litt melankolske etter statsminister Fogh Rasmussens utmelding.