Island fikk tirsdag 400 millioner euro i lån fra Norge og Danmark, samtidig som en islandsk delegasjon var i Moskva for å be om et nødlån.

Danmark og Norge yter like store deler av lånet på totalt 400 millioner euro – tilsvarende rundt 3,4 milliarder norske kroner. Etter tirsdagens lån på rundt 1,7 milliarder kroner, stiller Norge fortsatt drøyt 2,5 milliarder kroner til disposisjon gjennom en låneavtale de skandinaviske landene inngikk med Island allerede i mai i år.

— Jeg har hatt en samtale med Islands statsminister, Geir Haarde, i dag, der vi ble enige om å fortsette å holde nær kontakt, sier statsminister Jens Stoltenberg (Ap).

— Island og Norge har historisk sett hatt et svært nært forhold, og vi føler et slektskap til islendingene. Derfor går det inn på oss når Island sliter, sånn som de gjør nå, sier Stoltenberg til NTB.

Russisk hjelp?

Hvor mye islendingene ønsker å låne av Russland, er foreløpig usikkert.

— Størrelsen på lånet, hvis det blir noe lån, noe som ikke er sikkert, er ikke bestemt, sier statsminister Haarde, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Han understreker at det ikke er snakk om å inngå en politisk avtale.

— Jeg vet ikke om noen politiske betingelser som russerne ville ønske å knytte til dette, sa Haarde på en pressekonferanse i Reykjavik tirsdag.

Den islandske aksjeindeksen OMXI falt samme dag med hele 77 prosent, som følge av at aksjene til seks av landets finansinstitusjoner ble suspendert. Aksjene som fortsatt ble omsatt, falt med 5 prosent.

Børsen har vært stengt siden onsdag i forrige uke – en uke som var preget av at landets tre største banker ble satt under offentlig administrasjon.

Mai-avtale

Tirsdagens milliardlån fra Norge og Danmark skjer i henhold til en låneavtale som ble inngått mellom Island, Norge, Sverige og Danmark i mai i år, da det først ble registrert et alvorlig press på den islandske kronen. Det er denne avtalen den islandske sentralbanken, Sedlabanki, nå trekker veksler på for å styrke likviditetssituasjonen.

Stoltenberg sa tidligere denne måneden at Norge ville komme Island til unnsetning hvis det kom en henvendelse. Dette tilbudet står fortsatt ved lag, men statsministeren understreker at henvendelsen må komme fra Island.

— Jeg har løpende kontakt med Geir Haarde og drøfter situasjonen på Island og hvordan Norge kan bistå jevnlig, sier Stoltenberg.

Frykter russerne

Fremskrittspartiets formann Siv Jensen har vært blant dem som sterkest har bedt den norske regjeringen komme på banen og i større grad tilby islendingene lån for å unngå at Island og nordområdene blir skjøvet inn i hendene på Russland.

Den problemstillingen er så langt ikke noe tema for den norske regjeringen, ifølge Stoltenberg.

— De har bedt om 500 millioner euro, det har de fått. Vi må forholde oss til de ønsker og behov islendingene selv gir uttrykk for, og de har foreløpig ikke bedt om mer, sier han.