CHRISTINA PLETTEN

Det begynner å regne.

— Det var bra vi ikke reiste på stranden, sier Inge Morild (48) tørt. Patologen fra Universitetet i Bergen har jobbet med identifisering av lik i Thailand i ti dager. Dette er første fridagen hans. Sammen med odontolog Anne Christine Johannessen (51) og to Kripos-etterforskere bruker han fridagen på å lete etter norske lik.

Tipser hverandre

Nå står de i obduksjonsrommet i tempelet i Krabi. Rundt oss på bakken ligger likposer med nummer på. Team fra Sveits, Canada, Israel og andre land driver undersøkelser av de omkomne. Johannessen diskuterer med en tannekspert fra Israel.

— På «hverdagene» gjør vi undersøkelser av de likene vi får tildelt. Vi registrerer ytre kjennetegn som klær, smykker, arr og tatoveringer, og undersøker hvilke inngrep som har vært gjort - for eksempel om blindtarmen er fjernet. Informasjonen blir sendt til en sentral, der alt skal kryss-sjekkes med opplysninger fra pårørende, forklarer Morild.

— Noen ganger kommer vi over spesielle ting. Vi fant for eksempel en tatovering av tre kronor. Da noterer vi nummeret på liket og tipser det svenske teamet. Vi får også inn slike tips fra våre kolleger, spesielt skandinaver. På eget initiativ drar Kripos-folkene ut for å sjekke tipsene, slik at noen av likene kan bli sendt hjem.

— Alt vi gjør er motivert av de pårørende. Det er jo for at de skal få sine kjære hjem så fort som mulig, og at de skal ha en grav å gå til, at vi gjør dette, sier Johannessen.

Likevel har det vært vanskelig for dem å måtte omgås de pårørende. Mange av dem har bodd på Pearl Hotel, der Kripos også bor.

— Det er helt nødvendig for oss å koble av når vi kommer fra jobb. Være litt sosiale, ta en øl og kose oss sammen. Det har vært vanskelig når vi ler eller spøker i restauranten og de pårørende kommer inn, sier Morild.

Tålmodighetsprøve

Verken Morild eller Johannessen har benyttet seg av tilbudet om daglig debrifing, som en del av politifolkene trenger etter en dag i felten.

— Det er klart at det er viktig at du er i god form både fysisk og psykisk før du begir deg ut på noe slikt som dette, sier Johannessen.

— Det er ikke noe nytt i den forstand at vi har sett slike lik mange ganger før. Jeg jobber med lik hver dag. Men mengden og omfanget er overveldende, og det er klart at det er usedvanlig slitsomt, sier Morild.

Det verste har vært å venne seg til arbeidsforholdene. De norske ekspertene innrømmer at de mange ganger har vært sprekkeferdig av utålmodighet, men at de har måttet lære seg å akseptere sine thailandske verters premisser.

— I begynnelsen lå likene på bakken, uten beskyttelse. Det har blitt mye bedre nå - vi har fått bord og aircondition og de fleste ligger på kjøl. Men vi har for lite plass. Ofte står hele team der uten noe å gjøre fordi de ikke har plass til å gjøre un-dersøkelser, sier Morild, som skryter av beredskapen til Kripos.

— Vi har fått god erfaring fra de ulykkene vi hatt hjemme, og var veldig godt forberedt - best av alle, kanskje. Vi hadde ferdige kofferter med alt vi trengte, mens det svenske teamet, for eksempel, kom nesten helt tomhendte, sier Morild.

— Det har vært dager der jeg har villet reise hjem fordi jeg var så frustrert over at jeg ikke fikk jobbe. Men du må bare lære deg å akseptere omstendighetene hvis du skal få noe gjort i det hele tatt, sier Johannessen.

Begge mener at det vil ta månedsvis å bli ferdig med identifiseringen.

— Vi må også regne med at ikke alle vil bli identifisert, sier Morild.

Vokter på likpose

Kripos-taktiker Asbjørn Hansen begynner å bli irritert. Den røslige trønderen i shorts og tykke ullsokker, som han påstår er det beste i varmen, vokter over en likpose.

— To ganger har vi måttet gripe inn for at de ikke skal bære denne posen tilbake til kjølelageret, sier han.

Posen inneholder det de tror er levningene etter en nordmann. Nordmannen har en tatovering som de gjerne vil se etter. Dersom de finner den, er identifiseringen bare en formalitet.

— Finner vi tatoveringen er det klart at dette er den personen vi tror det er. Da kan vi få tilsendt tannrøntgen og gjøre en formell identifisering, slik at liket kan sendes hjem, forklarer Anne Christine (51), som Hansen kaller for Lille-My.

Det er bare tre ting som gjelder som formell identifisering; tannundersøkelse, DNA eller fingeravtrykk.

På et bord bortenfor driver canadierne sin spesielle form for fingeravtrykk-teknikk. De trekker huden fra den avdødes fingrer over sine egne og klarer på den måten å løfte avtrykk. Over 30 land har sendt ID-team til Thailand for å hjelpe til med identifiseringsarbeidet.

— Hvert land bruker sine teknikker og metoder. Det er interessant å se på forskjellene, sier Johannessen. Etter vel en times venting får nordmennene velsignelse fra det canadiske teamet til å åpne posen og undersøke liket. De finner tatoveringen med en gang, og Morild viser tommelen opp.

Anne Christine avtaler å møte den israelske tanneksperten neste dag, slik at de kan få oversendt røntgenbilder fra Norge og gjøre en formell identifikasjon.

På veien hjem spør vi henne hvordan hun orker arbeidet.

— Du reagerer hele tiden, men du lærer deg å slutte å tenke når du jobber. Det er mye, mye verre når det er barn vi undersøker. Da er det viktig å ha i bakhodet at vi jobber for noe bra. Vi jobber for å få nordmennene og alle de andre ofrene sendt hjem.

fakta/identifikasjon

Over 30 land har sendt ID-team til Thailand for å bistå i identifikasjonsprosessen som kalles DVI - Disaster Victim Identification Team. Flere tusen lik skal undersøkes.

Det er kun tannundersøkelse, DNA-match eller fingeravtrykk som gjelder som formell identifisering. Dette er nødvendig før man kan be thailandske myndigheter om å få levningene sendt hjem.

Likene undersøkes først av patolog og tekniker, som tar bilder og ser etter spesielle kjennetegn. Odontologen ser på tannsettet og trekker to tenner, som legges i posen sammen med liket. Når ID-teamet er ferdig, gis liket et nummer som begyn-ner med ID-teamets telefonkode (de som er undersøkt av de norske teamet begynner f.eks med 47)

All informasjonen som ID-teamet innhenter sendes til en sentral. Her skal opplysningene sammenholdes med DNA fra pårørende, røntgenbilder fra tannlegen og eventuelle fingeravtrykk.

Identifiseringsarbeidet vil sannsynligvis ta flere måneder.

STUDERER TENNER: Anne Christine Johannessen leter etter nordmenn på obduksjonssente-ret i Krabi søndag og får hjelp av tannlegeprofessor Tzipi Kahana fra Israel. Johannessen hadde benket seg foran tv-skjermen for å se Nyttårskonserten da telefonen fra Kripos kom 1. januar. - Jeg reiste til Thailand på tre timers varsel, forteller odontologen. LETER ETTER NORDMENN: Patolog Inge Morild (t.h.) og kriminaltekniker Håvard Arntzen fra Kripos (midten) prøver å finne en norsk person blant 680 lik som oppbevares på Krabi. <br/>Foto: ØRJAN DEISZ
KOMPLISERT: - Det er både flaks og taktikk som skal til for å få komme inn og sjekke lik som har blitt obdusert av andre, sier Kripos-veteran Asbjørn Hansen. Her diskuterer han muligheten for å få komme til med en canadisk kollega, mens Inge Morild (t.h.) og Anne Christine Johannessen følger med.