Etter det store kraftige skjelvet 12. januar krevde de innesperrede og redde fangene å bli sluppet fri.

— Hjelp! Vi kommer til å dø her inne, skrek de til sine fangevoktere.

Mange rømte andre steder

De fleste fengslene på Haiti, ble i likhet med det meste av andre bygninger helt eller delvis rasert i det voldsomme skjelvet. Fangene rømte eller ble sluppet fri under kaoset som oppsto, skriver aftenposten.no.

Fengselet den sørlige byen Les Cayes ble imidlertid ikke ødelagt, så fangevokterne fortsatte å holde sine fanger innesperret, til tross for panikken og redselen som spredte seg mellom dem både under selve hovedskjelvet og etterskjelvene som fulgte.

Fengselet som var fullt fra før ble ytterligere fylt til randen i timene og dagene etter skjelvet, av folk som var mistenkt for simple tyverier under kaoset som fulgte skjelvene og ødeleggelsene.

Mistenkte ble fengslet uten lov og dom, og ble stuet inn i trange og overfylte celler, sammen med fanger som sonet lengre dommer for langt mer alvorlige forbrytelser.

Misnøyen spredte seg raskt og en masseflukt ble planlagt.

Planla masseflukt

Den 19. januar ble planene satt ut i livet. Fangene overfalt da sine voktere og tok kontroll over fengselet. Området ble imidlertid omringet av haitisk politi og FN-tropper, og fangene kunne ikke komme seg ut.

I flere timer raserte de fengselet, satte fyr på arkiver og kontorer.

Stormet i blodig aksjon

Til slutt stormet bevæpnede politistyrker fengselet og tok kontroll over fangene igjen.

Det er etter denne aksjonen at det ble funnet flere døde og mange skadede fanger, både ute på gårdsplassen og i regelrette hauger inne i cellene.

Flere av de mest aktive og opprørske fangene skal regelrett skal ha blitt skutt og henrettet, ifølge vitneutsagn fra både fanger og tidligere voktere, som New York Times har snakket med.

Skylder på fangeleder

Politi og offisielle myndigheter legger skylden på en bestemt fange, som skal ha hatt en slags lederposisjon bland sine medinnsatte. Han skal ifølge myndighetene ha likvidert flere av sine undersåtter, før han skal ha rømt over fengselsmuren og blitt borte.

Undersøkelsene New York Times har gjort kan imidlertid tyde på at myndighetene forsøker å skjule hva som virkelig skjedde.

— Skjøt på ubevæpnede fanger

  • Ingen av fangene var døde da politiet gikk til aksjon, sier eks-fange Kesnel Jeudi til avisen.

— De ropte ”fanger, legg dere ned, ned, ned".

— Da fangene adlød og la seg ned, begynte vokterne å skyte, hevder han.

Den 28 år gamle eks-fangen, som nylig er blitt løslatt fra fengselet, forteller at vokterne helt tydelig hadde et oppdrag å utføre.

— Utvalgte opprørere ble plukket ut og skutt, sier han.

Uklare dødstall

Dødstallene etter aksjonen mot de rebelske fangene er nå flere måneder etter, fortsatt svært uklare. De varierer noe, men tall fra flere kilder tyder på at mellom 12 og 19 fanger døde, mens et førtitall ble skadet, flere alvorlig.

— Først fikk vi inn elleve døde, men det kom flere etter hvert, de var alle skutt, sier Georges Raymond ved det lokale likhuset til avisen.

Forsøk på tåkelegging

Reporterne som har forsøkt å undersøke saken, har ikke fått tilgang til selve fengselet som ligger vegg i vegg med byens politistasjon, men de har intervjuet seks vitner til selve aksjonen og fem andre som besøkte området like etterpå eller dagen etter.

Ingen av dem har sett fanger bruke skytevåpen, eller andre ting som tyder på at fanger skal ha tatt livet av medinnsatte.

Flere av dem skal imidlertid ha sett voktere og politi skyte fanger.

Myndighetene skal i etterkant ha unnlatt å varsle de pårørende om de døde fangene. Ingen undersøkelser rundt det som skjedde er gjort og ingen er obdusert.

De fleste døde er begravd i en umerket massegrav, og de blodstenkte klærne til de skadede fangene er brent.

Sliter med gjenoppbyggingen

Haiti sliter med gigantiske utfordringer med å gjenoppbygge landet etter jordskjelvet i januar, som krevde mellom 250.000 og 300.000 menneskeliv.

Et planlagt president valg er foreslått utsatt vi minst tre måneder, for å gi den sittende regjeringen arbeidsro.

Nå, flere måneder etter skjelvet, mangler fremdeles flere hundre tusen mennesker tak over hodet.