JENS ERIK RASMUSSEN

Fint ser det ut, hvis det står professor på visittkortet. En doktorgrad styrker også selvtilliten og åpner dører både her og der. Men hvorfor lese i mange år og skrive lange avhandlinger, når det finnes en snarvei?

I Indonesia har mer enn 5000 snytt seg til falske titler. Blant de forfengelige er flere forhenværende ministere, en muslimsk prest og en lang rekke pensjonerte politikere. Mange næringslivsfolk har også smykket seg med ulovlige akademiske fjær.

For småpenger har de kjøpt seg forfalskede diplomer og eksamenspapirer uten noen gang å ha åpnet en bok eller løst en eneste oppgave.

Noen tusenlapper

Skandalen er rullet opp i indonesiske medier etter at politiet gjennomførte en razzia mot en selvbestaltet utdannelsesinstitusjon, som i en årrekke har utstedt falske papirer.

Institut Manajeman Global Indonesia, IMGI, representerte angivelig en rekke amerikanske universiteter med fine navn som American World University, The Northern California Global University og Senior University.

Ingen av dem har lov til å operere i USA, men de har likevel forsynt kjøpesterke indonesiere med akademiske grader, som ser fint ut på papiret. Professortitlene var de mest kostbare, men institusjonen var også leveringsdyktig i kandidateksamener, PhD diplomer, magistergrader og andre titler.

Prisene for de falske papirene varierer fra 1700 til over 5000 kroner, så det har dreid seg om en lukrativ forretning.

Politiet stormet IMGIs kontorer etter tips fra undervisningsdepartementets avdeling for høyere utdanning, som undret seg over alle titlene som var i omløp.

Ni medarbeidere ble arrestert, og de risikerer harde straffer. Det samme gjør de forfengelige innehaverne av illegale titler. Ifølge indonesisk lovgivning kan en person som benytter en akademisk tittel fra en ikke registrert utdanningsinstitusjon få opp til fem års fengsel eller en bot på maksimalt 300.000 kroner.

Utbyderne av de ulovlige papirene kan idømmes opp til ti års fengsel.

Mer lønn

Mye tyder på at problemet har et enda større omfang. Ifølge en talsmann fra politiet, Saud Usman Nasution, er det mistanke om at et tjuetall andre institusjoner med flotte navn har vært særdeles rundhåndet med å utstede falske papirer.

Noen av dem har utstyrt snyterne med eksamener i ledelse, og andre har for penger forsynt kjøperne med beviser for teknologiske ferdigheter som de ikke var i besittelse av.

Som i de fleste andre land er det i Indonesia mye snobberi overfor personer med akademiske titler. Ofte utløser det mer i lønn og medfører forfremmelse, og hittil har det vært forholdsvis risikofritt å fuske med papirene. Som regel er det ingen som gransker verken papirer eller institusjonenes kvalitet eller eksistens.