• Palestinerne: Striden mellom jøder og arabere i Palestina hadde utviklet seg til åpen krig alt før Israel formelt ble opprettet i 1948. De fleste palestinere flyktet fra den nye staten. Dette var begynnelsen på det palestinske flyktningproblemet. Etter krigen i 1967 valgte derimot de fleste palestinerne og bli værende i de okkuperte områdene. I 1993 undertegnet PLO Oslo-avtalen som ga selvstyre til de palestinske områdene. Men de videre forhandlingene om områdenes endelige status og grenser førte ikke fram. I 2006 overtok Hamas, som ikke anerkjenner Israel, regjeringsansvaret i de palestinske selvstyreområdene.
  • Egypt: I krig med Israel 1948–49, 1956, 1967 og 1973. I 1979 ble Egypt det første arabiske landet som sluttet fred med Israel. Egypt fikk tilbake Sinaihalvøya som var okkupert av Israel siden 1967, men ønsket ikke Gazastripen som de kontrollerte før krigen i 1967.
  • Jordan: I krig med Israel 1948–49 og 1967. Kontrollerte mellom krigene Vestbredden og Øst-Jerusalem, men frasa seg området til fordel for PLO i 1988. Ble i 1994 den andre arabiske staten som anerkjente Israel.
  • Syria: I krig med Israel 1948–49, 1967 og 1973. Tapte Golanhøyden til Israel i 1967.
  • Libanon: Deltok ikke i krigene i 1949, 1956, 1967 eller 1973, men ble på 70-tallet en base for PLOs angrep på Israel. Israel okkuperte deler av Libanon i 1978 og 1982–2000. De lykkes med sitt opprinnelige mål om å fordrive PLO, men vant seg nye fiender, deriblant den sjiamuslimske gruppen Hizbollah.