• Norges deltakelse i en FN-styrke i Sudan blir klar til høsten. Bidraget blir på godt under 500 mann.

Bistandsminister Erik Solheim vil nødig gå i for mange detaljer når det gjelder arbeidet med den planlagte fredsbevarende FN-styrken i Darfur-regionen i Sudan. Men lar det skinne igjennom at den styrken som nå er stilt til rådighet av Den afrikanske union (AU) vil bli forsterket om FN vedtar å opprette en fredsstyrke. For Norge er det aktuelt å delta med styrker med spisskompetanse, uten at bistandsministeren vil spesifisere dette nærmere.

Løfterikt og farlig

Solheim karakteriserer situasjonen i Sudan som på en gang både veldig løfterik og veldig farlig.

Men han understreker at jo lenger tiden går før man kommer i gang med gjenoppbyggingen av det borgerkrigsherjede landet, jo større er faren for et sammenbrudd med mer vold og flere fordrevne flyktninger.

— Og allerede nå ser vi tegn til at opprørsstyrker bidrar til destabilisering av regionen. Uroen i Darfur sprer seg til Tsjad, fra Nord-Uganda rykker «Guds Motstandshær» inn i både Sør-Sudan og Kongo. Vi kan ikke tillate at denne delen av Afrika blir et urosenter. Her ligger blant annet en del av forklaringen på det sterke USA-engasjementet for å finne fredelige løsninger. Sagt på en annen måte: USA viser her et litt annet engasjement for å bekjempe terrorisme enn det man har sett andre steder, sier Erik Solheim.

— Kina er jo også meget aktiv i dette området?

— Dette er illustrerende for Kinas globale rolle. Kina er hundre prosent avhengig av å importere råolje - et råstoff de kan sikre seg blant annet fra Sudan og Angola. Forutsetningen er at kineserne er aktive og nærværende. Gjennom sitt nærvær kan de gi viktige bidrag til freds- og stabiliseringsprosessen.

Bygge fra grunnen

Solheim fremholder at skal man bygge et samfunn fra grunnen av, så haster det å komme i gang. Penger fra oljevirksomheten kan brukes til å bygge opp samfunnet, alt fra veier til administrasjons- og skolebygg. Og det som kalles godt styresett.

— Dette kan smitte over på nabolandene, selv om vi må være meget bevisst på at det ikke er sikkert at det som gjelder for et land nødvendigvis gjelder for et annet.

— Afrika fikk en side omtale i den siste utenrikspolitiske redegjørelsen. Ikke siden Bjørn Tore Godal i 1994 er Afrika blitt til del så omfattende omtale. Betyr dette at Afrika nå er blitt ikke bare utviklingspolitikk, men også utenrikspolitikk?

— Utenriksministeren og jeg er enige om å se dette i nøye sammenheng. Utenrikspolitikk og utviklingspolitikk kan ikke isoleres fra hverandre. Samtidig må vi være oppmerksomme på at de løsningene som gjelder for et land eller en region ikke er felles for hele kontinentet.

«Viktig for Norge»

— Hvorfor er fred i Sudan viktig for Norge?

— De siste månedene er det to ting som har vært viktige utenrikspolitiske spørsmål for nordmenn flest. Det ene er konsekvensene fra Muhammed-tegningene. Det andre er spørsmålet om fugleinfluensaen. Dette viser oss at det ikke er spørsmål som kan isoleres til spesielle regioner, det finnes ikke friområder for bekymringer. Neppe er det noen i Norge som vil bli direkte smittet av fugleinfluensa. På den annen side er det mange som kan bli smittet i for eksempel Sudan, ikke minst dersom man ikke klarer å skape et fredelig og stabilt samfunn der kreftene konsentreres om å forhindre sykdommer i stedet for å bruke krefter på å «lappe kulehull». Og får smitte spre seg i et svekket krigsherjet land, kan veien til vår del av verden være både kortere og raskere. Derfor er fred i Sudan og andre land i den tredje verden, også vårt anliggende, sier bistandsminister Erik Solheim.

FELLES SAK: - Fred i Sudan er også vår sak i Norge, ikke bare sudanesernes sak, sier bistandsminister Erik Solheim. I går var han i Bergen for å åpne det omfattende forskningsprogrammet Nile Basin Research Programme (NBRP). FOTO: ØRJAN DEISZ