Etter å ha diskutert saken med sin svenske kollega, HG Westberg, bekrefter statssekretær Espen Barth Eide i Forsvarsdepartementet at Norge og Sverige går til konferansen med klart ønske om å bidra, slik han uttalte til BT i går.

— Plan A for Sverige og Norge er å tilby tilretteleggingsstyrken på mellom 400 og 450 mann som vi har forberedt sammen. Dukker det opp andre ønsker nå, får vi komme tilbake til det. Men vi har ikke ubegrenset kapasitet, sier Barth Eide.

Mandatet er vedtatt

På konferansen som blir omtalt som en styrkegenereringskonferanse vil FN presentere planer og behov, hvilket omfang operasjonen skal ha og behovet for styrker. Mandat, operasjonskonsept og engasjementsregler blir også diskutert.

Mandatet, som gir den overordnede politiske føringen, ble vedtatt av Sikkerhetsrådet alt i fjor høst. Operasjonskonseptet gjør mandatet om til en praktisk militær plan, mens det er engasjementsreglene som sier hvordan styrkene skal forholde seg i bestemte situasjoner.

Barth Eide sier at det er naturlig å konsultere Stortinget når departementet har en konkret plan for den norske Darfur-styrken. - Men fra tidligere konsultasjoner opplever vi en bred støtte for et slikt oppdrag, sier han.

Blir ønsket velkommen

Oberstløytnant Kato Sandvik var i Sudan i fem måneder i fjor høst for å planlegge en full FN-operasjon.

— Mitt inntrykk er at en FN-styrke vil bli ønsket sterkt velkommen av befolkningen i Darfur. De håper styrken vil gi dem beskyttelse, sier Sandvik til BT.

Han deltok i en gruppe planleggere fra Argentina, Nigeria, Ghana, Tyskland og Norge, ledet av eksperter fra FNs hovedkontor. Denne gruppen foreslo at det bør sendes 17.000 militære mannskaper i tillegg til en politistyrke på 6000 mann.

Så fort som mulig

— Befolkningen er svært sårbar. Store deler lever i flyktningleirer. De lever på en knivsegg både når det gjelder matforsyning og sikkerheten ellers. Derfor mener jeg FN bør prioritere denne operasjonen og komme i gang så fort som mulig nå når myndighetene i Khartoum endelig har gitt sin godkjennelse, sier Sandvik.

Han tror likevel det vil ta minst et halvt år å få på plass en såpass stor styrke med deltakelse fra mange land.

— På fredag vil alle land som kan tenke seg å bidra møte på konferansen i New York. Så må rutinemessig FN følge opp for å fylle opp de behovene som ikke dekkes i første omgang. Sånne ting går normalt ikke fort, men det kan tenkes at noen land vil handle raskere denne gangen på grunn av all oppmerksomheten rundt lidelsene til folket i Darfur, sier Barth Eide.

Bare Frp sier nei

På Stortinget støtter alle partier bortsett fra Frp planene om å sende norske soldater til Darfur.

— Hvis det ikke kommer nye opplysninger som tilsier norsk bidrag, vil vi stemme imot, selv om vi står alene, sier Frp-representant Per Ove Width.

Mest entusiastisk er SV.

— For oss er det viktig at Norge igjen stiller styrker til FN-tjeneste. På 1990-tallet hadde vi 1500 mann ute med blå hjelmer. Så trakk Bondevik-regjeringen dem tilbake. For oss er det viktig å sende styrker til Afrika der folk faktisk dør, sier Bjørn Jacobsen (SV).

— Hvis FN-styrken blir stor nok til å gjøre jobben den skal, og soldatene blir utstyrt med fullmakt til å forsvare seg, tror jeg det er bred enighet i Stortinget om å stille et norsk bidrag til Darfur, sier leder i utenrikskomiteen Olav Akselsen (Ap).