«Ja, vi har et kjøpesenter i Bucuresti, rennende vann også!».

Slik lyder en stor plakat, på engelsk, ved innkommende passkontroll på den rumenske hovedstadens internasjonale flyplass. Jeg fikk aldri med meg om det var reklame eller offentlig informasjon.

Plakaten sier litt om rumensk sårhet og en mistro. Rumenerne ble, sammen med nabo Bulgaria, hektet av EUs pågående utvidelse fordi landene lå etter i tilpassingen. Meningen er at de to skal avslutte sine forhandlinger med EU neste år og bli medlemmer fra 2007.

Rumenerne gjør alt de kan for å greie det. Lover som skal tvinge frem den EU-nødvendige «fungerende markedsøkonomi» vedtas i forrykende tempo, landets beryktede barnepolitikk er i bedring selv om helsevesenet ellers sliter tungt, nasjonale minoriteter inkluderes, informasjonskampanjer gjennomføres, Bucuresti pusses opp og på alle offentlige bygg — også det minste bydelssosialkontor - vaier EU-flagget ved siden av det rumenske.

Diplomatisk skandale

Men i Brussel mumles det om at 2007/2008 er for tidlig. Er det ikke bedre å vente til også Kroatia og kanskje Norge er klare? Bulgaria og Romania greier ikke å oppfylle de økonomiske kriteriene, sies det, i alle fall ikke Romania.

Rumenerne oppfatter signalene. Bulgarerne også. Da EU-kommissær Günter Verheugen, ansvarlig for utvidelsen, nylig var i Bulgarias hovedstad Sofia, var vertskapet frempå: Vi er mer utviklet enn Romania, vi vil ikke vente på dem.

Så sa Verheugen noe mediene tolket som at han var enig. Jo da, klart Bulgaria kan komme inn før Romania. Det ble diplomatisk skandale, og Verheugen forsikret at det hadde han ikke sagt.

Ungarn, en annen nabo og medlem av EU fra mai neste år, har offentlig krevd «full informasjon» om de videre forhandlingene med Bulgaria og Romania.

Det ble naturligvis også oppfattet som en trussel i Bucuresti. Ungarere har de bestandig hatt sine konflikter med. Skal Ungarn nå stikke kjepper i hjulene for EU-medlemskapet? Ny brudulje.

Rumenerne har piggene ute. Særlig landets offisielle representanter.

- Tilhører Europa

Vi har fått intervjuavtale hos minister for europeisk integrasjon, tyskættede Hildegard Puwak. Hun tar vennlig men vaktsomt imot oss på sitt kontor i Bucuresti. Straks jeg spør om faren for at Romania kan havne utenfor også 2007-runden i EU, blir hun direkte brysk. Hun vil ikke diskutere «hypotetiske problemstillinger».

— Vi har ingen problemer. Vi kan møte kriteriene til 2007 like godt som de andre kan møte dem nå. Kanskje vil vi ikke oppfylle hver bokstav, men 2007 er ingen endelig dato. EU må se at vi er nær å nå målene, og det vil vi være. Så blir det en politisk beslutning, sier Puwak.

— Romania hører til Europa. Rumensk EU-medlemskap er et naturlig ledd i foreningen av Europa. Jeg er overbevist om at alle 25 medlemsland vil respektere det når det blir vår tur, sier statsråden, medlem av president Ion Iliescus og statsminister Adrian Nastases sosialdemokratiske regjering.

Jeg drister meg til et «hypotetisk spørsmål» mot slutten likevel.

— Hva om inntaket av de ti nye medlemmene neste år blir vanskeligere enn EU tror. Er det ikke da en fare for at ytterligere utvidelser blir lagt på is?

Puwak farer opp, går til en hylle, henter en ringperm og slår opp en plansje.

— Hvem har sagt at utvidelsen skal være uten problemer? Fattige land har gått inn i EU før. Jeg skal vise deg, ser her: Da Hellas ble medlem i 1980 hadde de lavere bruttonasjonalprodukt enn Romania hadde i 1992. Da Spania ble med i 1985, hadde de lavere BNP enn vi vil ha i 2006. Det vil alltid være problemer. Men dette er politikk, ikke økonomi, nesten tordner Hildegard Puwak.

Tilbyr arbeidskraft

Litt borti høgget har Harvard-professor Daniel Daianu sitt konsulentkontor. Han var finansminister i en annen sosialdemokratisk regjering midt på 1990-tallet, men har nå inntatt observatørrollen.

— Jeg er overhodet ikke sikker på at Romania blir medlem av EU i overskuelig fremtid. Kanskje den pågående utvidelsen blir tyngre enn ventet. Kanskje den økonomiske veksten i dagens EU lar vente på deg. Kanskje finner de ut at de må bruke pengene sine på andre ting, for eksempel å investere i forsvaret for å komme mer på nivå med USA. Det kan tenkes mange grunner til at ting skjærer seg for Romania, mener Daianu.

Han minner likevel om at Romania ikke gjør det så verst.

— Vi kommer nok ikke til å oppfylle alle kriteriene. Men det kan være bra nok for EU likevel, for Romania har en del å vise til. Bankene har gode reserver, den offentlige gjelden er lav, underskuddet på valutabalansen er liten og vi har god økonomisk vekst.

— Vi sliter med å få bukt med svindel, korrupsjon, svarte penger. Det vil ta tid. Men - ærlig talt - se deg om i verden, i USA, i dagens EU-land - hvor har de ikke slike problemer, spør Daianu.

Og han mener Romania, sammen med andre nye medlemsland, kan tilby Europa en viktig arbeidskraftreserve.

— Rumenere er godt kvalifiserte og hardt arbeidende. Og, for å si noe politisk ukorrekt, rumenere er nok mer velkomne når det kommer til stykket, enn afrikanere og asiater, sier Daianu.

Mer rumensk politisk ukorrektisme, Daniel Daianu er den eneste vi møter på seks dager som ikke er overbevist om at EU løser alle Romanias problemer:

— Folk her i landet har europarekord i EU-entusiasme. Rumenerne har en mytisk tro på at EU betyr det gode liv. De skulle tatt seg en spasertur i Lisboa eller Aten, alle sammen, mener Daniel Daianu, som understreker at han likevel er for at Romania skal inn i EU, for all del.