200 millioner er et beskjedent beløp, men kommer på toppen av 300 millioner bevilget tidligere.

Likevel forventes det at de enkelte medlemslandene tar hovedbøren. Her har bare Storbritannia så langt meldt inn et vesentlig beløp, 365 millioner euro over de neste to årene — litt over tre milliarder norske kroner.

De øvrige landene nøler, nå bare en drøy uke før den store giverlandskonferansen i Madrid 23. oktober.

«Forpliktet»

EU-kommisjonens utenriksansvarlige, Chris Patten, prøvde på en pressekonferanse i går å nedtone problemet.

— Irak er et mye rikere land enn Afghanistan. Til tross for det, er Europa i ferd med å bevilge like mye til gjenoppbygging, påpekte han.

— Vi vet ennå ikke hvor mye landets egen oljeeksport kan bidra til gjenoppbyggingen i Irak. Akkurat nå er dessuten både den politiske situasjonen og sikkerheten i landet uviss, sa Patten.

Både han og Italias utenriksminister Franco Frattini erklærte seg imidlertid som «optimister» med tanke på hvor mye de europeiske landene til slutt vil bidra med.

— Det er vår forpliktelse overfor det irakiske folk å sørge for gjenoppbyggingen, sa Frattini og Patten, nærmest i kor.

Trenger 250 mrd.

Tross alle gode miner; det er liten tvil om at den politiske uenigheten om selve Irak-krigen er en del av grunnen til at europeiske ledere. «Det er bare rett og rimelig at Storbritannia betaler mest til gjenoppbyggingen, de har jo vært med på å ødelegge landet», sa en diplomat i Luxemburg i går.

Mange EU-land var mot USAs og Storbritannias krig, og har ikke endret syn i ettertid.

I den grad denne uenigheten ligger under, kan det være viktig å oppnå enighet om en ny FN-resolusjon vedrørende situasjonen i Irak. Det foreliggende forslaget fra USA har møtt sterk kritikk.

Jack Straw varslet i går at USA ganske straks ville legge frem et nytt forslag, som han håpet det kunne bli samling om.

Blir det enighet, er det grunn til å tro at den europeiske viljen til å punge ut til gjenoppbyggingen blir større.

Tysklands Joschka Fischer sa i går at hans lands bidrag vil måtte bli beskjedent på grunn av den økonomiske krisen i landet. Andre land forklarte sin nølen med liknende argumenter.

Verdensbanken har beregnet at det trengs rundt 250 milliarder kroner til gjenoppbygging I Irak de neste fire årene.