Finansministrene i eurosonen møttes i København fredag for å avslutte en langvarig dragkamp om størrelsen på det økonomiske sikkerhetsnettet.

De diskuterte hvordan det foreløpige krisefondet EFSF og det permanente fondet ESM skal slås sammen for å styrke sikkerhetsnettet mot nye kriser. Og resultatet ble en styrket brannmur på 800 milliarder euro, eller 6000 milliarder kroner. Men beløpet inkluderer 300 milliarder som allerede er lovet bort.

Fjerner tvil?

Brannmuren består av 500 milliarder euro fra ESM og de rundt 200 milliardene som er lovet i krisepakker til Irland, Hellas og Portugal.

I tillegg har eurolandene regnet inn eksisterende bilaterale lån til Hellas, pluss mer kriselån til Portugal og Irland fra forskjellige EU-fond, melder nyhetsbyrået DPA.

Det nye permanente fondet skal være på plass fra 1. juli, men ikke med full styrke fra dag én. Innbetalingene vil komme i porsjoner de neste to årene.

Håpet er at den nye brannmuren det ble enighet om fredag, vil være kraftig nok til den aldri må tas i bruk. EU fester lit til at den fjerner tvil i finansmarkedene om at store euroland som Italia og Spania vil klare å håndtere sin gigantgjeld.

Ekstraordinær situasjon

Men det gjenstår å se om det styrkede sikkerhetsnettet overbeviser finansmarkedene. Hvis Italia skulle bli tvunget til å be om hjelp, kan fondet bli for lite. Landets statsgjeld er på over 1.800 milliarder euro.

I tillegg til de 800 milliardene åpnes det for også å stille til rådighet det gjenværende av EFSF, cirka 240 milliarder euro, i helt ekstraordinære situasjoner de neste to årene til ESM har full kapasitet.

— Det opprinnelige taket på brannmuren som skulle være på plass fra 1. juli, var på 500 milliarder euro. Dette vil dermed innebære en styrking, sier sjeføkonom i storbanken ING, Carsten Brzeski, til NTB.

Tysk motstand

EU-kommisjonen og flere av verdens største økonomier har presset på for at eurosonen øker kapasiteten til det nye stabiliseringsfondet så mye som mulig. OECD har krevd at EU oppretter «alle brannmurers mor».

Men Angela Merkels regjering har vært motvillig til å øke kapasiteten på forskudd. Den foretrekker heller å stille opp med mer penger om det skulle bli nødvendig og viser til at uroen i finansmarkedene har dempet seg de siste månedene, melder Reuters.

Men det er nå igjen økt bekymring for situasjonen i Spania, der regjeringen måtte forhandle seg fram til grønt lys for et høyere budsjettunderskudd enn reglene i den nye finanspakten.

Norske milliarder

En rekke land utenfor Europa og IMF holder tilbake økonomisk hjelp til eurosonen i påvente av at landene selv stiller opp med mer penger.

Landene i IMF møtes i slutten av april for å vurdere å øke fondets lånekapasitet med 500 milliarder dollar på grunn av muligheten for at flere land i eurosonen trenger mer hjelp.

Sjefen for Det internasjonale pengefondet (IMF), Christine Lagarde, er godt fornøyd med at EU nå gjør sitt sikkerhetsnett mer robust.

— IMF har lenge understreket at sterke europeiske og globale brannmurer, sammen med et sterkt politisk rammeverk, er avgjørende for å få en slutt på krisen og sikre internasjonal finansiell stabilitet, sier hun.

Norge er blant landene som er aktuelle bidragsytere. Regjeringen har sagt seg villig til å stille 55 milliarder til rådighet dersom også store land utenfor Europa gjør det samme.