MAGNE GAASEMYR

JARL SUNDQVIST

Det opplyser førstestatsadvokat Siri Frigaard ved Det nasjonale statsadvokatembetet til Bergens Tidende.

Langfredag ble en mann fra Rwanda pågrepet av finsk politi i byen Borgå. Han er mistenkt for å ha vært med på å organisere og gjennomføre massakren på 21 tutsier i byen Nyakizu i 1994. I februar ble en annen mann fra Rwanda arrestert av dansk politi, mistenkt for å ha vært med på å ta livet av 25 mennesker i hovedstaden Kigali. Mannen nekter skyld.

Liste fra myndighetene

— Vi arbeider med tilsvarende mistanker mot konkrete personer fra Rwanda som nå bor i Norge. Vi har fått en liste fra Rwandas riksadvokatembete, og på denne listen står det mellom 10 og 20 navn, sier førstestatsadvokat Siri Frigaard til BT.

— Hvem står på denne listen?

— Det er personer som myndighetene i Rwanda mistenker for å ha deltatt i folkemord.

— Hva gjør dere med listen?

— Arbeidet består i første omgang i å få bekreftet, eller avkreftet mistanken. Hvis den blir bekreftet, vil vi gå videre og foretar avhør.

Første tiltale før nyttår

Da det nasjonale statsadvokatembetet ble opprettet i august 2005 overtok det et femtitall saker, blant annet fra Balkan, Rwanda og andre områder i Afrika.

— Vi har siden opprettelsen arbeidet med å systematisere, undersøke og etterforske sakene. Dette er et komplisert arbeid, fordi vi også er avhengig av samarbeid med andre lands politi og myndigheter, sier Frigaard.

— Når kommer den første tiltalen?

— Det kan jeg ikke si helt konkret. Men målsettingen er at vi skal komme så langt at vi kan ta ut minst en tiltale innen utgangen av 2007. Krever 37 navngitte straffet

Til sammen regner man med at minst 800.000 mennesker mistet livet i folkemordet i Rwanda i løpet av tre måneder i 1994. Tirsdag gikk menneskerettsgruppene REDRESS og International Federation for Human Rights ut med krav om at europeiske land må stille for retten 37 personer fra Rwanda. 54-åringen som ble pågrepet i Finland i påsken sto på denne listen. En av de navngitte bor i Norge, mens resten bor i Belgia, Frankrike, Danmark, Tyskland, Italia og Nederland.

«Lever fritt»

«13 år etter folkemordet er det uakseptabelt at gjerningsmennene skal leve fritt i Europa», heter det i kravet. De to gruppene anklager de europeiske landene for å gi frihavn til forbrytere.

— Norge skal ikke bli en slik frihavn. Grunnen til at vi ikke har gjort noe før, er at vi først nå har fått informasjon om bakgrunnen til disse personene, sier Siri Frigaard.

— Samarbeider norsk politi med politiet i andre land for å undersøke disse sakene?

— Det er etablert et nettverk av kontaktpunkter innen EU, der vi treffes minst en gang i året. Neste møte er i mai, og da vil vi drøfte etterforskningen av de mistenkte for folkemordet i Rwanda.

Skal sone i Norge

— Hvis noen blir dømt i norske domstoler for å ha vært med på folkemordet i Rwanda, hvor skal de i tilfelle sone?

— Det er det fengselsmyndighetene som styrer. Men utgangspunktet er at de skal sone i Norge.

— Hvilken status har de mistenkte personene fra Rwanda?

— Den er forskjellig. Noen har fått asyl. Andre er asylsøkere. De fleste har vært her ganske lenge, og de bor rundt om i hele landet, sier Frigaard.

I standardskjemaet saksbehandlerne i UDI bruker når de intervjuer asylsøkere inngår det ikke spørsmål om de har deltatt i krigsforbrytelser eller andre brudd på folkeretten. Kommunikasjonsrådgiver Kari Anne Kvarving sier at det også stilles landsspesifikke spørsmål, men dem vil hun ikke opplyse nærmere om.

FOLKEDOMSTOL: Gacaca er en type lokal folkedomstol i Rwanda.Men de tiltalte har ikke rett til forsvarer, mange ofre tør ikke vitne, og flere ganger er dømte blitt drept dersom ofrene har vært uenige i straffen.
JYLLANDSPOSTEN
MINNESMERKE: I Nyarabuye i Rwanda er det etablert et nasjonalt minnesmerke over fol-kemordet i 1994 der 800.000 tutsier og moderate hutuer ble drept i massakrer.ARKIVFOTO: ODDLEIV APNESETH