Da det ekstraordinære toppmøtet i Organisasjonen for afrikansk enhet (OAU) ble avsluttet i Libya fredag, var delegatene enige om å opprette en konføderasjon løselig basert på EUs oppbygging.

— Den afrikanske union ble proklamert gjennom deltakernes uttrykte politiske vilje, og under stående applaus, ifølge en av toppmøtedeltakerne. Utkastet må imidlertid ratifiseres av minst 36 av OAUs 53 medlemsland for å trå i kraft.

Ifølge generalsekretær i OAU, Salim Ahmed Salim, hadde 31 stater ratifisert avtaleutkastet torsdag kveld.

Libyas leder Moammar Gaddafi hadde presset hardt på for å få unionen proklamert innen toppmøtet ble avsluttet fredag kveld. Men land som Egypt, Nigeria og Sør-Afrika er skeptiske til å bryte avtalebestemmelsene i OAU, ifølge en anonym kilde blant deltakerne.

Fjær i hatten En eventuelt framtidig union skal erstatte OAU. Den afrikanske union vil ha et Råd bestående av landenes statsoverhoder som øverste organ, et afrikansk parlament, en sentralbank, en felles myntenhet og en domstol.

Det var Gaddafi som i september 1999 lanserte initiativet til å danne Afrikas Union, eller Afrikas forente stater, som han kalte det. Det skjedde nettopp i hans hjemregion Sirte, på Libyas middelhavskyst. Han ønsket seg derfor sterkt at unionen skulle proklameres i Sirte.

Gaddafi hadde for anledningen byttet ut sin tradisjonelle libyske habitt med et knallblått afrikansk kostyme. Han sa torsdag at "dette er et historisk tidspunkt som vil påvirke hele verdenshistorien".

Andre deltakere var mer skeptiske.

— Det Afrika trenger, er stabilitet og demokrati, ikke en afrikansk unionspådriver, sa en delegat fra et av landene sør for Sahara.

— Dette toppmøtet vil ikke løse alle Afrikas problemer, sa FNs tidligere generalsekretær Boutros Boutros-Ghali, som var i Sirte som observatør. - Det er et positivt initiativ som man bør oppmuntres til å følge opp, men det er bare et første steg, sa han.

Store ambisjoner De landene som er mest positive, er enten små eller fattige eller begge deler, og de mottar alle penger fra Libya til for eksempel å betale gjelda si til OAU.

Gaddafi har sittet ved makten i Libya siden 1969, men har i mange år vært en utstøtt i det internasjonale samfunn, beskyldt for å støtte terrorgrupper i Midtøsten og andre steder i verden og for å bruke sitt lands oljerikdom til å fremme sine "frihetskjemperes" sak over store deler av verden.

Vesten ville lenge ikke ha noe med ham gjøre, og Gaddafi forsøkte først å forene sine arabiske "brødre" uten å lykkes. Nå har han satt søkelyset på Afrika.

NTB-REUTERS-AFP