De håper samtalene vil munne ut i en samling av øyen.

Greskkyprioten Glafkos Klerides og hans tyrkiskkypriotiske motpart Rauf Denktash brukte tirs-dagens møte til å legge frem det observatører betegnet som «maksimalkrav». Begge ønsker en gjenforening, men er uenige om rammene for en slik samling.

Tyrkiskkypriotene ønsker en konføderasjon, et forbund mellom to i utgangspunktet uavhengige stater. Greskkypriotene vil heller ha en forbundsrepublikk, det vil si en samling av to stater med indre selvstyre under en sterk sentralregjering i Nikosia.

Religiøs høytid

De to presidentene tar nå en pause i forbindelse med at de muslimske tyrkiskkypriotene skal feire en religiøs høytid. Ifølge den statlige greskkypriotiske kringkastingsstasjonen RIK vil samtalene bli gjenopptatt 1. mars.

Da skal FNs spesialutsending Alvaro de Soto for første gang forsøke å bygge bro mellom partene. Som ledd i meklingsarbeidet vil de Soto også legge frem egne forslag til en løsning på kon-flikten, sa diplomater tirsdag. Et par uker før jul i fjor krysset Klerides grensen til den tyrkiskkontrollerte delen av Nikosia for å spise en uformell middag med Denktash. Middagspraten mellom de to aldrende lederne ble første skritt på veien mot en ny forhandlingsprosess.

Uforsonlig?

Hatet mellom de to folkegruppene på middelhavsøyen har vært dypt og tilsynelatende uforsonlig, siden Tyrkia i 1974 invaderte og okkuperte den nordlige tredelen av Kypros. Øyen hadde vært en britisk kronkoloni inntil 1960, da den kom under gresk overhøyhet.

FN har hatt en fredsbevarende styrke på Kypros siden 1964, og dette nærværet ble styrket etter den korte, men blodige krigen i 1974. I 1983 erklærte tyrkiskkypriotene en egen stat, «Den Tyr-kiske republikken Nord-Kypros».

Denne statsdannelsen er til nå bare anerkjent av Tyrkia. EU har vært en pådriver for å få til en fredsløsning for Kypros som ledd i en bredere forsoning mellom medlemslandet Hellas og sø-kerlandet Tyrkia.

(NTB)