FRANK M. ROSSAVIK

Nice

Det viktigste med NATOs forsvarsministermøte her i Nice, var kanskje at Frankrike påtok seg å arrangere det. Det er første gang Frankrike har vært vertskap for møtet siden landet trakk seg fra NATOs militære struktur i 1966.

Optimister vil se dette som et tegn på tøvær i alliansen, og kanskje også på at Frankrike på sikt vil inn i varmen igjen.

For øvrig dreide møtet seg om de vanlige temaene: Å bli enige om faktisk å gjennomføre tidligere vedtak om NATOs operasjoner i Afghanistan og Irak.

Hva Afghanistan angår, kom forsvarsministrene seg et skritt videre. Spania, Italia og Litauen har påtatt seg å stille med styrker vest i landet. På en pressekonferanse i går, ga NATOs generalsekretær Jaap de Hoop Scheffer særlig lille Litauen ros for å påta seg slikt ansvar.

— Det er ikke minst psykologisk viktig for alliansen, sa han.

Han sa at styrken skal stasjoneres «så raskt som mulig». Det antas å bety et par måneder. Lykkes det, vil NATO bidra til stabilisering og gjenoppbygging i hovedstaden Kabul, i nord og i vest.

Det har også lenge vært meningen at NATO skal inn øst og sør i landet, men der sliter man fortsatt med å få landene til å stille mannskap og andre ressurser.

NATO diskuterer også en bedre samordning mellom NATOs operasjon (ISAF) og USAs «Enduring Freedom». Det er politisk betent, fordi sistnevnte også aktivt bekjemper terrorisme, noe særlig Tyskland er mot at NATO skal gjøre. Det er uklart hva det ender med.

Oppfølgingen av vedtaket om å trene irakiske sikkerhetsstyrker, gjort på NATO-toppmøtet i Istanbul i juni i fjor, står fortsatt i stampe. Flere land nekter å stille med mannskap, særlig hvis treningen skal skje inne i Irak.

Her presser blant andre USA på for å få en løsning, helst på toppmøtet i Brussel 22. februar. En diplomatisk kilde sier at det trolig ender med en operasjon som er «mer fleksibel og mindre omfattende» enn det som opprinnelig var meningen.

Generalsekretæren ga uttrykk for optimisme.

— Jeg er overbevist om at vi blir enige, og at alle medlemmer deltar med instruktører enten i Irak, utenfor Irak eller de gir penger til å betale for det hele, sa Jaap de Hoop Scheffer.

Han la til at han selvsagt helst ville ha medlemsland som gjorde alt dette samtidig.