ATLE M. SKJÆRSTAD

Verdens lengste borgerkrig — det 21 år lange blodbadet mellom nord og sør er brakt til en slutt. Våpenhvileavtalen som ble undertegnet mellom regjeringen i Sudan og den sørsudanske opprørsbevegelsen SPLM søndag bærer i seg store løfter.

Klarer de to partene å beskikke sine hus de kommende seks overgangsmånedene - og ikke minst få i stand en varig fredsordning for Darfur-provinsen i Vest-Sudan - kan Sudan om seks år fremstå som et samlet land. Og et eksempel til etterfølgelse for andre afrikanske land der religiøse og etniske motsetninger setter grenser for normaliseringer og stødig utvikling.

SNUBLETRÅDENE er mange.

Og de er åpenbare.

På rent generell basis er det mange kritikere, både i nord og sør, som sier at Navasja-protokollene, selve rammeverket for fredsavtalen, oppkalt etter den kenyanske byen der fredsforhandlingene har funnet sted siden 2002, er for løse og at de like mye er et opplegg for en deling av Sudan som et opplegg for et forent land.

Partene har gitt seg selv seks år til å finne de varige løsningene.

Men allerede om ti uker skal en foreløpig grunnlov ligge på bordet. Og innen seks måneder skal man være kommet så langt i gjennomføringen av protokollene at man kan gå inn i de seks årene som skal utvikle Sudan til et harmonisk land.

Det forutsetter igjen at man innen sommeren har fått orden på borgerkrigen i Darfur-provinsen. Det forutsetter at både regjeringen i Khartoum og opprørsbevegelsen i sør, tar sine «klienter» i ørene og forlanger at de skal innordne seg.

Og at det er nødvendig med fred i Darfur før man kan komme videre, fikk partene klar beskjed om både av USAs utenriksminister Colin Powell og vår egen utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson under undertegningsseremonien i den kenyanske hovedstaden Nairobi i går.

HILDE FRAFJORD JOHNSON har et hjerte som brenner for Afrika. Og hun har brukt seg selv, nær sagt til alle døgnets tider, for at partene i Sudan skulle klare å komme til enighet.

Hun har vært samtale- og diskusjonspartner «på begge sider av bordet», hun har tilbrakt timer i telefonen når problemer har tårnet seg opp, hun har vært til stede ved kritiske faser i forhandlingen; hun har oppmuntret, og hun har nok også truet, selv om det siste ikke akkurat er noe av det som det snakkes høyest om.

«Hennes» del av Utenriksdepartementet ble sittende igjen med det løpende ansvaret for fredsprosessen i Sudan da Jan Petersen samlet trådene i den globale norske fredsinnsats og overlot det overordnede oppsyn til statssekretær Vidar Helgesen.

Utviklingsministeren har ikke et øyeblikk vært i tvil om at de vanskelige forhandlingene skulle lykkes. Selv når det har sett mørkest ut. Hun har alltid vært tilgjengelig, enten hun har sittet i viktige partimøter, internasjonale konferanser i embetets medfør eller på «fritiden». Telefoner fra Sudan har alltid sluppet igjennom. At hun under signeringen talte på vegne av den internasjonale støttegruppen for fredsforhandlingene, er et bud om den rolle hun har spilt.

« ALT » ER PÅ PLASS for å bygge det nye Sudan.

Det skal etableres en koalisjonsregjering mellom regjeringspartiet NCP og opprørsbevegelsen SPLM. Og det skal innføres en desentralisert maktdeling mellom partene for de «løpende» forretningene. Oljeinntektene skal deles 50-50 mellom partene, det er inngått avtaler om hvordan de viktige jobbene i sentral- og lokaladministrasjoner skal fordeles, muslimsk lov (sharia) skal gjelde i nord, mens en valgt lovgivende forsamling skal ta stilling til om sharia også skal gjelde i hovedstaden Khartoum. Og det er enig om at det skal etableres en felles hær med 39.000 mann om man etter seks år er enige om at Sudan for fremtiden skal være ett land.

Og dermed er vi kanskje ved den viktigste snubletråden i denne fredsprosessen: Etter seks år med indre selvstyre skal Sør-Sudan i folkeavstemning endelig avgjøre om Sudan skal være et forent land, eller om man skal gå videre på egen hånd.

Det er ingen tvil om at innbyggerne i Sudan stilles overfor en kjempemessig utfordring, og at ansvaret for at man skal lykkes i praksis, er like mye den enkeltes som politikerne som har utformet avtalen.

AVTALE: Sudan første visepresident, Ali Osman Mahamed Taha (t.v.) og John Garang (t.h.), leder av Folkets frihetsbevegelse i Sudan, holder opp den signerte fredsavtalen.<p/> FOTO: REUTERS
JUBEL: Det var stor glede i Nairobi i går. Tilhengere av den Folkets frihetsbevegelse i Sudan, SPLM, feiret undertegningen av den historiske fredsavtalen.<p/> FOTO: SCANPIX
FREDSFORHANDLER: Norges utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har hatt en viktig rolle i fredsforhandlingene. I går satt hun sammen med USAs utenriksminister Colin Powell.<p/> FOTO: SCANPIX