ATLE M. SKJÆRSTAD

President Islam Karimov har sittet ved makten siden 1989 og er en av de siste lederne fra Sovjettiden. Han har holdt på makten ved hjelp av valgfusk, folkeavstemninger som det er mange grunner til å stille spørsmål ved, grunnlovsendringer og systematisk undertrykkelse. Han anklages også for tortur av sine motstandere, og metodene er sterkt kritisert av vestlige menneskerettsgrupper og USAs utenriksdepartement.

Men det er et problem — den tidligere Sovjet-republikken er en viktig USA-alliert i krigen mot terror. USA har flere baser i landet for krigføringen i Afghanistan. Derfor har kritikken fra USA i dagene etter at blodbadet startet, vært dempet, med oppfordringer til begge parter om å vise tilbakeholdenhet.

KARIMOV UTFORDRES av to radikale islamittiske grupper, den forbudte Hizb-a-Tahrir (HT) og IMU som angivelig er allierte med al Qaida.

Oppstanden startet da medlemmer av HT angrep et lokalt fengsel for å sette fri 23 muslimske forretningsfolk som ble arrestert i juni 2004. Disse skal angivelig tilhøre en ytterliggående islamittisk gruppe som kalles Akramia-gruppen. Ifølge en rapport fra Den sørasiatiske analysegruppen (SAAG), er dette et islamsk fond som bl.a. driver veldedighetsarbeid blant fattige usbekere. Myndighetene i Usbekistan sier det er en frontorganisasjon for HT. Dette er avvist av de arresterte, som sier at det eneste formålet er veldedighetsarbeid uten noen form for politisk agenda.

Far til en av de arresterte har i et intervju hevdet at de er dypt troende og driver et forretningsfond, at de etablerte fondet for å hjelpe hverandre i forretningssammenheng, i henhold til islamsk lære. Underveis har de etablert ordninger for sine ansatte med minstelønninger og sykelønnsordninger, de har bidratt til skoler og forskjellig velferdsarbeid. Han innrømmer at det ble lest bønner på de forskjellige arbeidsplassene, men sier at dette var en frivillig sak for de ansatte. Han hevder at myndighetene etterhvert følte at de arresterte drev en virksomhet myndighetene oppfattet som en konkurrent, ikke minst fordi de betalte sine ansatte lønninger som var høyere enn de offisielle minstelønningene.

Felles for alle er at de drev sin virksomhet i Andisjan. Myndighetene hevder i sine anklageskrifter at deres mål var å omforme Usbekistan til en islamsk stat, styrt av islamsk lov, Sharia.

FERGANA-DALEN er hovedsetet for muslimene. Siden 1998 har konflikten mellom muslimene og myndighetene blitt stadig sterkere, utløst av at myndighetene har nektet å gi tillatelse til bygging av nye moskeer. I tillegg bygget myndighetene om den viktigste moskeen i Andisjan til et kunstmuseum og en annen til velferdssenter for kvinner og barn.

I tillegg ble det innført nye regler for registrering av moskeer, av omkring 2200 moskeer i Andijan var det bare 42 som fikk tillatelse til å drive sin virksomhet.

PRESIDENT KARIMOV (bildet) beskylder nå Hizb a-Tahrir (HT) for å stå bak opptøyene i Andisjan. Han hevder at det er de samme folkene som organiserte demonstrasjonene i Kirgisistan som står bak. Disse demonstrasjonene førte som kjent til at regjeringen i Kirgisistan i mars måtte gi fra seg makten.

HT på sin side avviser beskyldningene og sier at organisasjonen ikke støtter bruk av vold. Organisasjonens talsmenn hevder at Karimov nå bare forsøker å dekke over at han leder et svakt og vaklende regime.

Opptøyene i Andisjan har i løpet av få dager også spredd seg til andre deler av landet. Dette kan tyde på at større deler av befolkningen nå er mer rasende på presidenten og hans klan enn redde for dem.

I neste omgang kan det bety at hele det politiske system i Usbekistan er i oppløsning, og at presidentens dager kan være talte.

Spørsmålet er bare hva det fører til?

I MOTSETNING TIL Georgia og Ukraina har ikke Usbekistan noen karismatisk leder skikkelse som Mikhail Saaskasjvili eller Viktor Justsjenko. Landet har større fellestrekk med Kirgisistan, dominert av flere klaner som i beste fall er på talefot med hverandre. I praksis betyr dette at landet kan være på vei inn i en ødeleggende maktkamp som kan sammenfattes i et ord: Kaos.