Amerikanske myndigheter har ikke utarbeidet noe ensartet system for slike utbetalinger, og ofte bestemmes satsen ut fra hvilket lune kommanderende offiser er i, der og da. Felles for alle utbetalinger er imidlertid at erstatningene blir lave.

I de første månedene etter den amerikanske invasjonen i mars 2003 utbetalte USA 106.000 dollar (vel 650.000 kroner) til etterlatte for 176 drepte irakere – en gjennomsnittlig erstatningssum på 600 dollar (3.800 kroner).

Dette er for smuler å regne sammenlignet med amerikanske soldaters liv, for ikke å nevne kjæledegger som amerikanerne er så opptatt av. I fjor mottok en kvinne i Seattle den nette sum av 45.000 dollar (285.000 kroner) i erstatning for pusekatten som mistet livet ved en feiltakelse.

Økte satser

Men i 2004 var «satsene» i Irak steget. Under beleiringen av Fallujah i april ble 18 irakere drept og 78 såret. Nå var utbetalingene kommet opp i 1.500 dollar (9.500 kroner) for hver drepte iraker og 500 (3.100 kroner) for de sårede.

Etter at amerikanske soldater gikk amok i Haditha i fjor og skjøt ned og drepte 18 sivile irakere, fikk de pårørende utbetalt 1.600 dollar i erstatninger. Oversiktene viser at den høyeste sum som til nå er utbetalt i skadeerstatning er 15.000 dollar (95.000 kroner). Det gjelder både personskade og ødelagt eiendom.

Til sammenligning måtte Libya ut med 2,7 milliarder dollar (vel 17 milliarder kroner) i erstatning for ofrene etter Lockerbie-katastrofen i Scotland i 1988, da et passasjerfly fra PanAm med 270 personer om bord ble sprengt i lufta.

Det gir en snittsum på 10 millioner dollar (om lag 64 millioner kroner) per person. Og da krigene i Afghanistan og Irak var et faktum, lyktes det president George W. Bush å presse erstatningssummen for drepte amerikanske soldater opp i 500.000 dollar (knapt 3,2 millioner kroner).

Mange irrganger

Men det er mange irrganger for irakere som vil kreve erstatning fra den amerikanske hæren. Alle dokumenter må være i orden og vitneutsagnene må være vanntette.

Men det er ikke enkelt å få fødselsattester og andre personlige opplysninger for personer som i mange tilfeller er internt fordrevne. For å gjøre det ekstra vanskelig må den som søker om erstatning kunne bevise at de amerikanske soldatene har opptrådt uaktsomt.

I tillegg må alle krav settes fram innen 30 dager, og det er påkrevd med personlig telefonnummer, noe langt fra alle irakere er utstyrt med. Når det så legges til at hele prosessen er så innfløkt at bare de færreste finner fram i skjemaveldet, ja da begynner bildet å bli komplett.

Soldater går fri

Etter at den beskjedne erstatningen er utbetalt, er det lite eller ingen hjelp å hente for de etterlatte. Og ingen amerikansk soldat er stilt for irakisk domstol anklaget for ulovlig å ha drept en iraker.

Ifølge bestemmelser som de amerikanske militære myndighetene i Irak har vedtatt, kan ingen irakisk domstol gå til rettslig søksmål mot amerikanske soldater eller andre utenlandske tjenestemenn i landet.

Men soldatene som var innblandet i massakren i Haditha, venter på å få sin sak opp for en domstol i USA. Advokaten som representerer ofrene, er imidlertid pessimistisk og tror ikke det kommer nye, høye erstatningsutbetalinger.

– Resultatet blir neppe bedre enn hva en amerikaner får i erstatning for en død hund. Vi irakere er å betrakte som hunder – i amerikanernes øyne, sier advokat Waleed Mohammed.