Finnene er ikke kjent for å være Europas mest snakkesalige folkeferd. Men når EUs regjeringssjefer samles rundt middagsbordet med Vladimir Putin her i Lahtis i kveld, er vertskapet fast bestemt på at det er statsminister Matti Vanhanen som skal holde praten i gang med den russiske presidenten. De andre skal få konsentrere seg om å spise artisjokksuppe og stekt gås, og ellers si minst mulig, er planen.

Spørsmålet er om det går.

EU har invitert Putin til toppmøtet for å diskutere energi. Russland leverer en fjerdedel av unionens olje og gass, og mer skal det bli. Sikre energileveranser er en av EUs viktigste saker om dagen, og da gjelder det å ikke komme på kant med herskeren i Kreml. Russerne viste hvorfor da de stengte gasskranene til Ukraina i januar, og samtidig rammet leveransene til land lengre ute i ledningsnettet. Putin er på høyden av sin makt, og han har ikke lagt skjul på at landets enorme energiressurser er et politisk våpen som kan settes inn dersom han ser seg tjent med det.

Beholder kontrollen

EU vil gjerne knytte russerne tettere til seg, og har blant annet lenge prøvd å overtale dem til å ratifisere EUs energi-charter, som skal bidra til åpnere energimarkeder. I bytte kan de tilby å være en god og pålitelig kunde, og et EU-marked der russerne kan investere sine energirubler.

Men mens Norge har sluttet opp om alle EUs tiltak gjennom EØS-avtalen, og har et åpnere energimarked enn de fleste EU-land, er russerne avvisende. De vil beholde den fulle kontrollen med blant annet gassledningene, og har sagt at det ikke kommer på tale med noe energi-charter.

Kuvendingen på Shtokman, der regjeringskontrollerte Gazprom har bestemt seg for å beholde hele gassfeltet for seg selv — på bekostning av blant andre Statoil og Hydro, som håpet på en bit av kaken - viser at russerne mener alvor med den nasjonale kontrollen.

Dårlig nytt fra Moskva

Samlingen i Lahtis blir ikke enklere av at EU strever med å enes om en felles energipolitikk. Alle er opptatt av forsyningssikkerhet, men hva slags energi de bruker og hvor de får den fra, er noe regjeringene styrer hver for seg.

Da Tyskland på egen hånd inngikk en avtale med Putin om å bygge en gassrørledning under Østersjøen, protesterte særlig polakkene voldsomt - til ingen nytte. De føler seg tilsidesatt, og frykter russernes gassmakt.

Nyhetene fra Moskva de siste ukene gjør alt bare enda vanskeligere. Måten Putin knegår Georgia på, med deportasjoner av georgiske statsborgere, stenging av grensene og handelssanksjoner, vekker dårlige minner i EU-landene fra den gamle østblokken. Og det uoppklarte drapet på den Kreml-kritiske journalisten Anna Politkovskaja har sjokkert en hel verden.

- Snakke med én stemme

De finske vertene har lang erfaring i å trå forsiktig i forhold til den mektige naboen i øst, men har lovet å ta opp begge disse sakene med Putin ved middagsbordet. Spørsmålet er hvor harde ord de våger å bruke mot en mann som ikke er kjent for evnen til selvkritikk, og som EU absolutt ikke ønsker å komme på kant med.

— Vi må bruke denne anledningen til å snakke med en stemme, har det finske EU-formannskapet sagt.

De vil ikke ha noen runde rundt bordet der alle får si det de måtte ha på hjertet. For å unngå det, må også en mann som Lech Kaczynski, Polens udiplomatiske og russlandskritiske president, føle at budskapet ikke blir for vassent.

Hva statsminister Vanhanen skal si til Putin skal derfor drøftes ned til det minste komma EU-lederne imellom før de går til bords. Slik at alle til sist kan nyte sjokolademoussen og kaffen i fred og fordragelighet.

YVES HERMAN