I skyggen av hendelsene i Sverige, skal lille Estland søndag sluttføre sin EU-kamp. Det er ventet at 60-70 prosent vil stemme ja.

Men det er ingen selvfølgelighet. Esternes selvstendighetstrang er sterk. Det merket Sovjetunionen da Estland erklærte sin uavhengighet etter kuppet mot Mikhail Gorbatsjov i Moskva i 1991. Sovjetrusserne slo tilbake i første omgang, men lot omsider de 1,3 millioner esterne i fred i 1994.

Eurovision Song Contest

Når historien om Estlands EU-kamp skrives, kommer ingen utenom Tanel Padar og Dave Benton. Duoen vant Eurovisjonens slagerfestival i mai 2001 med sangen «Everybody». På det tidspunktet sa et soleklart flertall av folket nei til EU på meningsmålingene.

Men med sangkonkurransen snudde det. Ja-siden skjøt i været og har holdt seg i tet, stort sett med stor margin. Unntaket er én enkeltstående måling i kjølvannet av en estisk regjeringsskandale.

— Det er ingen tvil om at Estlands seier i Eurovisjonen var et vendepunkt. Plutselig ble folk fylt av selvfølelse og optimisme, angsten for det store EU forsvant hos mange, forklarer Aivar Voog, avdelingssjef hos Estlands største meningsmålingsinstitutt TNS Emor.

Men at motstand brått ble avløst av entusiasme, ville være feil å si.

— Esterne ser sjelden ting i svart-hvitt. Hvis vi spør folk om de er for eller imot EU, får vi en enorm vet-ikke-gruppe. Gir vi dem muligheten til å velge mellom «helt for» og «snarere for» på den ene siden og «helt mot» og «snarere mot» på den andre, får vi rundt 90 prosent med oss, sier Voog.

Lite markedsføring

En rusletur i Tallinns vakre gamleby viser at meningsmåleren kan sine ting. EU-kampen synes knapt. Noen plakater henger her og der. En del har et blått «Jah» på jakkeslaget. Men selv ikke øvede blikk som våre finner noe annet. Ikke engang utdeling av løpesedler. Fredag skal ja-siden rett nok arrangere et demonstrasjonstog.

På en gaterestaurant på Raekoja plass, den største i gamlebyen, finner vi 19-åringene Madis Alumäe fra Torva og Mart Mangus fra Tallinn. De skiftes på å klimpre på en gitar. Madis vil nemlig inn på musikkhøyskolen for å lære å spille ordentlig jazz og rock.

Begge skal stemme søndag. De er uenige i konklusjonen, men ikke skråsikre på premissene. Og selv om de ser ut som typisk unge raddiser, er begge opptatt av investeringsklimaet .

Det er ikke for ingenting Estland kun har valgt høyreorienterte regjeringer siden uavhengigheten, og at de holder seg med Europas mest næringsliberalistiske politikk.

«Bedre reisemuligheter»

— Jeg stemmer ja. Jeg liker EU. Det bringer flere utenlandske investeringer til Estland og sikrer den økonomiske politikken. Dessuten blir det mer fri bevegelse av kunst og musikk og den slags, og bedre reisemuligheter, sier Madis Alumäe, som dog frykter høyere priser.

Kompisen stemmer nei.

— Går vi inn, mister vi vår selvstendighet. Jeg tror EU er bra for deler av økonomien, men ikke på alle områder. Vi mister mulighetene til å gjøre ting annerledes. Sveits greier seg bedre enn EU-landene, sier Mart Mangus.

— Men Sveits har alltid vært et rikt land, bemerker vi.

— Det kan Estland også bli, sier Mart, og tenker på landets høye vekstrate.

— Det som er bra med Sveits er at de har liberale regler for hasj, skyter Madis inn.

— Du tenker vel på Holland, spør vi.

— Nei, Sveits også, parerer han bestemt, klimprer på gitaren og blir drømmende i blikket. Mens vennen Mart gjerne vil ha presisert at hasj, det er han slett ikke opptatt av.

40 prosent russere

Estlands største arv fra kommunisttiden, utenom karakteristiske grå boligblokker av tvilsom kvalitet, er den russiske minoriteten. Skjønt, ordet minoritet kan knapt brukes. Russerne utgjør nesten 40 prosent av befolkningen.

20 prosent av dem er russiske statsborgere, 35 prosent har fått estisk statsborgerskap etter å ha passert en estisk språktest, mens 45 prosent faktisk ikke har noe statsborgerskap i det hele tatt. Her er EU opptatt av å ordne opp og finansierer gratis, men frivillig språkopplæring i estisk, slik at ting kan komme i orden.

Russere uten godkjent språkeksamen får i praksis ikke jobb, de har ikke stemmerett, ikke vanlig pass og diskrimineres også på andre felt.

Alexandra Sklyarova, også hun 19, er en av lederne for studentorganisasjonen Åpen republikk. De jobber for russernes rettigheter på skoler og universitet.

— Vi erkjenner at Estland må trygge sin kultur ved å kreve kunnskaper i estisk av russere som vil bo i Russland. Men vi protesterer mot at regjeringen vil kutte antall russiske skoler fra 100 til fire. Vi mener russere må få beholde sin språkidentitet også og få lik opplæring i estisk og russisk, sier Sklyarova.

Russere med estisk statsborgerskap er like mye for EU som andre estiske borgere, men blant dem uten er motstanden større.

— Jeg tror EU-medlemskap vil bety mye for russernes situasjon i Estland. Men det er mange av våre som ikke vet det. Husk at de stort sett er fattige og aldri har hatt råd til å reise og se et EU-land, sier Alexandra Sklyarova.

«INVESTERINGSKLIMA ER BRA»: Uenige om EU, men enige om at investeringsklimaet er viktig å verne: 19-åringene Madis Alumäe (med gitar) og Mart Mangus.<br/>Foto: JUHA ROININEN