FRANK M. ROSSAVIK

Brussel

At Estland skulle stemme ja med stor majoritet var ingen selvfølge. EU-skepsisen har vært stor i et land med sterke selvstendighetstradisjoner. For to år siden hadde nei-siden et overtak, så sent som i juni antydet en meningsmåling at det ville bli et spennende valg.

Men i går stemte esterne ja med et flertall i overensstemmelse med de siste meningsmålingene: 66,92 mot 33,08.

63,4 prosent av de stemmeberettigete deltok ved folkeavstemningen. Det regnes for å være bra. Ved parlamentsvalget i mars deltok 58 prosent.

President Arnold Rüütel, som først tilkjennega sitt ja sent i debatten, sa seg i går fornøyd med at Estland går inn i EU. Han mante til samarbeid mellom ja— og nei-siden, og ga også uttrykk for at han så det som viktig at Estland går inn i EU sammen med sine naboer Litauen og Latvia.

Litauerne stemte ja med enda større flertall i vår. Latvierne avslutter denne runden av folkeavstemninger kommende helg. Det er ventet klart ja også der. Dermed har denne fasen av EUs såkalte østutvidelse blitt en stor suksess. Alle ti land - med forbehold for Latvia - vil ha sagt ja. På Kypros vedtok parlamentet EU-medlemskapet. I alle de andre landene fikk folket uttale seg, og spenning viste det seg i praksis bare å være på Malta som startet hele runden 8. mars i år.

EU-kommisjonen hadde sent i går kveld ikke kommentert Estlands ja. Men både den liberale og den konservative partigruppen i Europaparlamentet hilste Estlands ja velkommen.