Bare Israels landsfader David Ben Gurion har sittet lenger i statsministerstolen enn Benjamin Netanyahu. Men nå kan tiden på toppen være slutt for «Bibi».

Netanyahus viktigste utfordrer er Yitzhak Herzog, som leder det nye valgforbundet Sionistunionen. Her inngår både Arbeiderpartiet og sentrumspartiet Hatnuah, som ledes av tidligere utenriksminister Tzipi Livni.

Sionistunionen har ledet foran Netanyahus høyreorienterte parti Likud på de siste meningsmålingene, men «Bibi» gjør nå alt han kan for å unngå at de får sjansen til å danne regjering. Søndag kveld lokket han med finansministerposisjonen til lederen for et rivaliserende parti.

— Aldri en palestinsk stat

Tirsdag ankom Netanyahu et valglokale i Jerusalem sammen med konen og en av sine sønner. Etter å ha levert sin stemme fastslo den israelske statsministeren at han vil danne en regjering bestående av partier på høyrefløyen.

— For å hindre at et venstreorientert parti kommer til makten er det bare en ting å gjøre - å lukke gapet, sa han.

SIKKERHET: I valgkampen har statsminister Benjamin Netanyahu fremstilt seg selv som garantist for Israels sikkerhet, og snakket mye om frykten for at Iran skal utvikle atomvåpen. Bildet er fra en tale i FNs hovedkvarter i 2012.
SCANPIX

Dagen før valget sa Netanyahu i et intervju med den israelske nettsiden NRG at det ikke vil bli etablert noen palestinsk stat så lenge han sitter med makten. Målet med uttalelsen var trolig å tekke velgere fra ytre høyre.

— Jeg vil aldri la det skje. Jeg og mine venner i Likud vil opprettholde Jerusalems enhet, sa han.

UTFORDRER: Netanyahus viktigste utfordrer er Yitzhak Herzog, som leder det nye valgforbundet Sionistunionen.
SCANPIX

— Netanyahu har panikk

Rivalen Yitzhak Herzog, som leverte sin stemme i et valglokale i Tel Aviv, og Tzipi Livni anklager Netanyahu for å trekke frem sikkerhet som et sentralt valgtema for å skremme og distrahere velgere.

— Netanyahu har panikk, mens Tzipi Livni og jeg er de beste for dette landet, sa Herzog kvelden før valget.

Parlamentsvalget er «et valg mellom forandring og håp, og skuffelse og undergang», sa han.

Netanyahu gjorde en generaltabbe da han skrev ut nyvalg. Nå risikerer han å tape makten, i stedet for å styrke den. Obama har fått nok av den selvbevisste statsministeren, og det har mange i Israel også. Spørsmålet er om Likud i siste liten kan vinne tilbake velgere de har lekket til de andre partiene.

Kamp om Knesset

Elleve partier ligger an til å dele på de 120 plassene i nasjonalforsamlingen Knesset. Problemet er at mange av dem er jevnstore. Selv ikke de to største, Likud og Sionistunionen, har oppslutning over 20 prosent.

Begge må bygge koalisjoner med en serie av andre partier for å få til et flertall med minst 61 mandater. Dette gir de små partiene makt langt utover det størrelsen tilsier. Tre partier, to høyrepartier og ett på venstresiden, ligger og vaker rundt den nye sperregrensen på 3,25 prosent. Ramler noen av dem under, kan det fort endre balansen.

Med et klart skille mellom høyre og venstre, er regnestykket greit. Men israelsk politikk har mange andre dimensjoner enn venstre og høyre. Skillelinjene er mange, og delvis sterke.

De siste meningsmålingene viser at Netanyahus parti ligger an til å få mellom 20 og 22 seter, mens Sionistunionen kan få mellom 24 og 26 seter. Valglokalene stenger tirsdag klokken 22 norsk tid. De første valgresultatene er ventet en time senere.

Den største får sjansen

Etter valgdagen skal presidenten snakke med partilederne og kartlegge mulighetene for en flertallskoalisjon. Normalt får partiet med flest mandater oppdraget og fire uker på seg.

Unntaket var 2009-valget, da Tzipi Livni vant over Netanyahu med ett mandat. Men fordi presidenten ikke fant hennes muligheter til å danne flertall som realistiske, fikk Netanyahu sjansen.

Det er Sionistunionens forsprang som har satt fart i Netanyahu de siste dagene. Han må tette gapet. Likudvelgere som har lekket over til Jødisk hjem, Kulanu og andre partier, lokkes tilbake for å redde hans fjerde runde som statsminister. Analytikerne utelukker ikke en bred samlingsregjering, med en rotasjon på statsministerposten.

Les også: — Valget er en folkeavstemning: For eller mot Netanyahu