Stemningen likner den på et stort fotballstadion, bortsett fra at Malta aldri vinner fotballkamper. Entusiasmen i EU-kampen er det ikke noe å si på.

Jeg skal ikke si for sikkert hvor mange nei-sidens avslutningsmønstring i Floriana i går kveld talte. Et sted mellom 40.000 og 50.000 kan være en kvalifisert gjetning.

Ja-sidens møte i St. Andrews hadde nesten like mye trøkk og var uansett klart større. Vi traff Maltas utdanningsminister Louis Galea i mengden og han tippet «i hvert fall 60.000, kanskje 70.000» meningsfeller.

— Dette er en sterk manifestasjon av Maltas ønske om å tre inn i den europeiske familien. Jeg er veldig optimistisk foran folkeavstemningen på lørdag, sa Galea, mens han hørte sin skrantende statsminister Eddie Fenech Adani legge ut om EUs gleder fra talerstolen.

Tillater ikke skilsmisse

I mengden traff vi også Roberta Galea (26), som ikke er i familie med ministeren. Hun hadde sin egen grunn til å veive med EU-flagget. Roberta er mor og separert fra sin første mann. Men siden katolske Malta ikke tillater skilsmisse, får hun ikke gifte seg med sin nye kjæreste. Skulle hun få barn med ham, vil det bli sett på som uekte og ikke kvalifisert for barnetrygd og andre goder.

— EU har godtatt Maltas lovgivning. Men når grensene åpnes mer og folk fra andre kulturer kommer inn i landet, er jeg overbevist om at en modernisering og en lovendring presser seg frem. Jeg stemmer ja for fremtiden min, sier Roberta, før hun igjen kaster seg ut i jubel og veiving med EUs blågule flagg.

Over 100.000 samtidig på to møter er ikke verst når vi vet at begge møtene gikk direkte på tv og at det ikke bor mer enn 390.000 mennesker på Malta.

Tidligere på dagen i går, i fiskerlandsbyen Marsaxlokk:

De fargerike båtene strålte om kapp med sol og blå himmel. Men til tross for en tilsynelatende døsig rytme mellom båtene, raste diskusjonene. Familien Bugeija må ikke bes to ganger, der de stuller med garn og fangst etter et tokt med fiskeskuten Christore.

— Jeg kommer til å stemme ja på lørdag, erklærer fisker Michael Bugeija.

- Trenger modernisering

Han tror EU er bra fordi fiskeflåten trenger modernisering og investeringer. Men er ikke de fleste fiskerne på Malta mot EU-medlemskap?

«Fifty-fifty», hevder Bugeija, noe i strid med ferske meningsmålinger.

— Noen fiskere er opptatt av farene, andre av mulighetene, mener 34-åringen.

Men kona stemmer nei, opplyser han, og det bekrefter Grace Bugeija så gjerne.

— Jeg vil forbli maltesisk. Vi skal bestemme hva som skjer her, ikke folk i Brussel, fastslår hun. Grace (32) kaster et blikk bort på ektemannen og peker med en flik av garnet:

— Han tror EU er bra for ham. Men det får vi nå se på. Det får vi virkelig se på!, sier hun.

Stemmen er streng, men smilet er også på plass.

Michaels mor, Carmen Bugeija, kommer ruslende for å se hva all denne fotograferingen skal være godt for. Hun har tenkt å stemme ja, som sin sønn.

— Jeg stemte på statsministeren vår. Nå sier han at EU er bra. Derfor stemmer jeg ja lørdag, fastslår hun, før hun spaserer hjem igjen.

Svigerdatteren himler med øynene, svigermor mumler noe mot henne vi ikke får med oss.

Som i Norge

Det meste av dette, bortsett fra massemønstringer for ja-siden, er kjent stoff for nordmenn som husker ti år tilbake.

Nei-velgere i Malta kommer fra distriktene - ikke minst den nest største øyen Gozo – fra landbruket og fiskeriene, og fra fagbevegelsen. Legg til en porsjon radikal ungdom, og enkelte særgrupper.

Konfliktlinjene i debatten er heller ikke overraskende. Modernisering mot tradisjon.

Industri mot primærnæringer. Medbestemmelse mot selvstendighet.

Malta har en enda kortere historie som selvstendig stat enn Norge hadde ved siste EU-avstemning. Malta ble britisk kronkoloni i det kjente år 1814, og fikk ikke uavhengighet før i 1964. Derfor står ønsket om nasjonal selvstendighet sterkt også her, midt i Middelhavet, mellom Sicilia og Libya.

Der den norske nei-siden

markedsførte «annerledeslandet» som alternativet til EU-veien, har Maltas nei-side lansert «partnerskapet». Og det er et annet enn det vi kjenner fra Norge. Partnerskap er noe nei-siden her sier EU vil forhandle frem med Malta hvis Malta sier nei. Ja-siden og EU sier noe slikt ikke er aktuelt.

Kanskje Malta, etter et nei, simpelthen blir kastet hodestups inn i EØS?

Arbeidsløsheten på Malta er nokså lav. Prisene er høye. Men malteserne har ikke olje og gass å selge, så velstanden er beskjeden.

Mindre enn halve Jæren

Nær 400.000 mennesker er fordelt på en haug byer og tettsteder over 316 kvadratkilometer. Det er mindre enn halve Jæren, for eksempel. Malta har fjerdeplassen på listen over verdens tettest befolkede land.

Så den vakre, gamle middelhavsarkitekturen er blandet med mye stygt og moderne. Hullete veier rennes ned av biler nærmest døgnet rundt.

Men folk synes å være glade i landet sitt. EU føles mentalt og fysisk langt unna. Så selv om det lengtes etter mer velstand og innflytelse på fremtiden, er frykten for å miste Malta som det er også sterk.

Lørdag viser malteserne hva som veier tyngst.