Steevy Gustave (35) er ute sjette natten på rad, og begynner så smått å bli sliten. Han kan snart unne seg litt fri også: Gatene i Bretigny-sur-Orge sør for Paris er like tomme som de er idylliske. En skremt katt er det eneste levende vesenet som er å se, og hadde det ikke vært for at et tv-team fra Voice of America og vi to norske journalistene er blitt invitert med, ville nok nattpatruljen til SOS Rasisme ha vært i seng for lengst.

Forrige helg var det annerledes: Da ble det satt fyr på to skoler og et tjuetall biler, store grupper med sint ungdom var ute i gatene, politiet hadde ikke styring.

— Det er nok over for denne gang, sier Thierry Condé Piquer (44) lett unnskyldende. Han er ikke medlem i SOS Rasisme, men som trebarnsfar og engasjert borger har han likevel vært med ute for snakke med ungdommene og dempe gemyttene den siste uken.

Bruker domstolene

I 15 franske byer har SOS Rasisme gjort det samme: Sendt medlemmer og frivillige ut i natten med hvite bånd rundt armen.

— Opprørerne har hatt gode grunner, og det de har gjort har også hatt en politisk effekt. Men vi er imot all voldsbruk, sier organisasjonens talskvinne, Marilou Jampolsky.

Til og med president Jacques Chirac innrømmet torsdag at opptøyene unektelig hadde avdekket problemer som må løses. «Uansett opphav er vi alle barn av republikken, og kan alle forlange de samme rettighetene», sa presidenten.

Slik har det ikke fungert i Frankrike. SAS Rasisme ble grunnlagt i 1984, etter en protestmarsj mot den utbredte rasismen i Frankrike. Senere har organisasjonen spredt seg over det meste av Europa.

— Den gangen var rasismen enda verre. Men fortsatt er Frankrike et sterkt diskriminerende samfunn, sier Jampolsky.

De siste årene har organisasjonen konsentrert seg om å bruke domstolene til å bekjempe rasisme og diskriminering. Særlig har de konsentrert seg om boligmarkedet, der en rekke undersøkelser viser at folk med ikke-franske navn og utseende stiller ekstremt mye svakere enn andre.

— Det viktigste for oss nå er å få gjort noe med fordelingen av sosialboligene. De beste og mest sentralt beliggende boligene blir gitt til «franske», mens folk med innvandrerbakgrunn får de dårligste boligene som ligger langt ute i forstedene. Og dette er det staten som står bak. Drømmen er å få dømt staten i en stor rettssak om dette, sier Jampolsky.

Elitismen råder

Hun mener ikke franskmenn er mer rasistiske enn andre europeere.

— Frankrike går ikke så godt økonomisk som den anglosaksiske delen av verden. Dermed blir også større konflikter her. Jeg er redd andre vil få mer av de samme problemene om noen år, sier talskvinnen, som forsvarer den franske modellen der etnisk opphav ikke skal tillegges noe vekt: Har du franske papirer, er du også fransk, punktum.

— Prinsippet er bra. Men det er veldig vanskelig å få det til å fungere i praksis. Undervisningen i skolen rundt den franske kolonifortiden er for eksempel ikke alltid helt god, sier Jampolsky.

Hun mener årsakene til det som har utløst uroen de siste to ukene ligger mye i franskmenns sosiale holdninger.

— I Frankrike blir en fattig sett veldig ned på, uansett hudfarge. Elitetenkningen er voldsomt sterk. Vi prøver å få til en mentalitetsendring, sier Jampolsky.

Frykter høyresiden

Hun gleder seg over at uroen har ført til at regjeringen har lovet en rekke tiltak for å bedre forholdene ute i innvandrerforstedene. Senest i går la finansministeren frem forslag om å la forstedene bli økonomiske «frisoner», med mindre byråkrati og lavere skatter for å trekke til seg arbeidsplasser.

— Men samtidig tror jeg den ekstreme høyresiden kommer til å få flere stemmer av det som har hendt. Og etter en stund blir kanskje både opptøyene og problemene glemt, akkurat som tidligere. Så må igjennom enda en runde med opptøyer, sier Marilou Jampolsky.

PASSER PÅ: I seks netter har Steevy Gustave (35) vært ute for å roe gemyttene i hjembyen Bretigny-sur-Orge. To skolebranner har fått både SOS Rasisme og vekterne fra vaktselskapene til å patruljere flittig. FOTO: GORM K. GAARE
AKTIVIST: ¿ Drømmen er å få dømt den franske staten for rasediskriminering, sier MarilouJampolsky i SOS Rasisme. Undersøkelser viser at fattige med utenlandsbakgrunnkonsekvent får de dårligste sosialboligene, langt ute i gettoene. FOTO: GOTOM K. GAARE