At EU-ledere sier seg «nær enighet» om sin første, felles grunnlov skal man ta med en klype salt. De har stort sett ikke sagt annet siden i fjor høst.

Men på EU-toppmøtets første dag i går skal stats— og regjeringssjefene altså ha nærmet seg hverandre i spørsmålet om den såkalte doble majoritet som de viktigste vedtakene i fremtiden skal gjøres med. Det sies at de nå er mer eller mindre enige om en formel på 55/65, altså 55 prosent av landene og 65 prosent av befolkningen.

Irsk triumf?

De største landene har krevd at befolkningsstørrelse skal bli et kriterium. Ellers frykter de å bli overkjørt i et EU som ellers preges av små og mellomstore land.

— Vi nærmer oss. Det er fortsatt uenigheter, men det er ikke umulig å bygge bro over dem, sa EUs fungerende formann, Irlands statsminister Bertie Ahern i går kveld.

Hvis det oppnås enighet om vedtaksnøkkelen, ventes det at de andre spørsmålene faller på plass. Et dreier seg om Kommisjonens sammensetning, et annet om fordelingen av seter (mellom landene) i Europaparlamentet.

For EUs irske formannskap vil det selvsagt være en fjær i hatten om de skulle greie det italienerne ikke greide under Silvio Berlusconis underholdende halvår som EU-sjef i fjor høst.

Prodis etterfølger

Toppmøtets andre hovedsak virket i går kveld enda mindre avklart. Hvem skal etterfølge Romano Prodi som sjef for Europakommisjonen, «EUs regjering»? Frankrikes president Jacques Chirac var blant flere som markedsførte Belgias statsminister, liberale Guy Verhofstadt.

Samtidig avviste Chirac britiske Chris Patten, som tidligere på dagen ble lansert av den mektige konservative partigruppen i Europaparlamentet. Den franske presidenten mente det er «vanskelig» å velge en kandidat fra et land som ikke er med for fullt i EU. Storbritannia deltar for eksempel ikke i eurosamarbeidet. Men mange tror Pattens mangelfulle franskkunnskaper er et like stort hinder.

Tyskerne skal også være for Verhofstadt, mens britene er på sin side skeptiske fordi belgieren er for «føderalistisk», altså tilhenger av størst mulig maktoverføring til EUs organer.

Lang liste

Kommisjonspresidenten nomineres gjennom et flertallsvedtak, men det legges stor vekt på å oppnå så bred enighet som mulig. Blant andre kandidater som nevnes er Danmarks statsminister Anders Fogh-Rasmussen, Irlands statsminister Bertie Ahern, EU-kommissærene Antonio Vitorino (Portugal) og Franz Fischler (Østerrike), EUs sikkerhetspolitiske koordinator Javier Solana og Europaparlamentets avtroppende president, irske Pat Cox.

<b>FRANSK «NON»:</b> Jacques Chirac sier nei til en kommisjonsformann som ikke snakker fransk ...<p/> FOTO: PHILIPPE WOJAZER, REUTERS