Alle de 27 EU-medlemmene står også samlet bak ønsket om ytterligere 10 prosents kutt, fortutsatt at resten av den industrialiserte verden, inkludert USA, blir med på et slik mål.

Enigheten kom på plass i går, da EUs miljøvernministere møttes i Brussel. Unionen ligger dermed godt foran Norge i arbeidet med å få på plass bindende krav til utslippsreduksjoner. Den rød-grønne regjeringen har ennå ikke bestemt verken hvor mye de norske utslippene skal kuttes eller hvordan dette skal skje.

Fastlegges i mars

Heller ikke i EU er det klart hvor kuttene skal gjøres. Reduksjonen på 20 prosent skal måles opp mot utslippene slik de var i 1990, og gjelder for EU som en enhet. De nye, fattige medlemslandene i øst vil slippe unna med mindre kutt, mens industrinasjoner som Tyskland vil måtte bære en større del av byrden. Dragkampen om hvem som skal redusere utslippene mest blir hard, og har bare så vidt begynt.

På EU-toppmøtet andre uken i mars skal stats— og regjeringssjefene fastlegge den endelige strategien for å bremse klimaendringene. Målet blir å få på plass en ny internasjonal klimaavtale for tiden etter at Kyoto-avtalen går ut på dato, i 2012.

«Bisarr selvmotsigelse»

Gårsdagens enighet blant miljøvernministerne var en seier for EU-kommisjonen, som først la frem forslaget om 20 prosent kutt tidligere i år.

Mens EU-ministerne og kommisjonen roste hverandre for å ha tatt en «historisk avgjørelse», var miljøbevegelsen ikke like imponert.

— Å forslå bare 20 prosent kutt, samtidig som de innrømmer at 30 prosents kutt er nødvendig, er en bisarr selvmotsigelse, sa Mahi Sideridou fra Greenpeace i til nyhetsbyrået AFP.