Det opplyser Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker, som leder gruppen av finansministre fra eurolandene.

— Dette handler ikke bare om penger. Det er et løfte om en bedre framtid for det greske folket og hele eurosonen, sa Juncker natt til tirsdag.

Utbetalingen av krisehjelpen, som tilsvarer 321 milliarder kroner, skal skje fra og med 13. desember. En forutsetning er imidlertid at greske myndigheter gjennomfører lovede skattereformer.

Kutter gjelden

Beslutningen om å gi mer krisehjelp skal ha blitt tatt etter at det ble oppnådd enighet om en avtale som innebærer at den greske gjelden kuttes med 40 milliarder euro.

Forhandlingene i Brussel om Hellas' gjeldsbyrde varte i over 13 timer. I tillegg til finansministrene fra eurolandene deltok representanter fra Det internasjonale pengefondet (IMF).

— IMF ville forsikre seg om at våre partnere i eurosonen tok de nødvendige skritt for lede Hellas' gjeld inn på en bærekraftig vei. Jeg kan i dag si at dette er blitt oppnådd, sa pengefondets sjef Christine Lagarde etter at forhandlingene omsider var over.

- Vanskelige forhandlinger

Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal greske myndigheter heretter forholde seg til et nytt økonomisk mål: Å sørge for at statsgjelden ikke utgjør mer enn 124 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) i 2020.

Jean-Claude Juncker innrømmer at det var vanskelig å få den nye avtalen i havn. EUs økonomikommissær Olli Rehn mener forhandlingene om den greske gjelden i praksis har vært en test av eurosonens troverdighet.

— Det var en test som vi rett og slett ikke hadde råd til ikke å bestå, sa Rehn natt til tirsdag.