Etter to uker i Bagdad ble de ført rundt i landet inntil de sent søndag fikk besøk av elitesoldater i Samarra.

Fra det primitive fengselet i Bagdad kunne de syv amerikanske krigsfangene dag etter dag høre hvordan bombene haglet over den irakiske hovedstaden. En av bombene falt så nær fengselet at den slo et hull i muren. I siste øyeblikk forhindret fangevokterne soldatene i å flykte.

— Det var sikkert flaks, sier løytnant Ronald Young etter at han i helgen ble befridd sammen sine seks kamerater.

— Hvis vi var blitt sluppet utenfor, ville vi ha løpt inn i de mange medlemmene av Den republikanske garden, som vi kunne se over alt. Da hadde vi neppe overlevd.

De syv ble tatt til fange 23. og 24. mars. Etter de første dagene ble vaktene og forhørslederne åpenbart lei av å høre de samme svarene om og om igjen når de ble spurt om hvorfor de var kommet til Irak og hvorfor de drepte kvinner og barn. Svarene varierte mellom «Jeg fulgte ordrer» og «Jeg vet ikke».

Vann, te, ris og brød

Fangene måtte avlevere uniformene sine samt personlige eiendeler, og fikk i stedet ordre om å ta på utvaskede, stripete pyjamas. To eller tre ganger om dagen fikk de vann eller te, og det ble også servert ris og brød, av og til supplert med kylling. Soldatene måtte sove på det kalde betonggulvet, men de fikk tepper over seg. De fikk ikke komme ut og fikk heller ikke dusje.

De fem ble tatt til fange da de manøvrerte feil og kom bort fra forsyningskolonnen som var på vei til de amerikanske styrkene rundt Nasiriya. Gruppen kjørte direkte inn til byen der de straks ble tatt i bakhold.

Etter et par dager fikk de følge av David Williams og Ronald Young. De to måtte nødlande helikopteret midt i Irak etter at det var blitt truffet av flere skudd. Pilotene slapp fra nødlandingen med overflatiske skrammer og forsøkte å etablere radiokontakt med de 33 andre helikoptrene som deltok i aksjonen. Det mislyktes fordi alle 33 vendte hjem med skuddhull, og noen av dem var også satt i brann.

Vist frem som trofeer

Williams og Young flyktet over markene og svømte flere hundre meter gjennom en kanal. Da de våget seg opp og søkte ly blant noen trær, dukket månen plutselig frem, og bevæpnede bønder tok dem til fange. Før de ble brakt til fengselet i Bagdad, ble de to pilotene kjørt gjennom flere byer hvor de ble vist frem som trofeer.

I fengslet forsøkte fangene å støtte hverandre, men et par av dem innrømmer at de av og til mistet motet.

Etter snaut to uker ble de flyttet og oppholdt seg i løpet av de følgende syv dagene like mange forskjellige steder. De hørte ikke så mye til kampene og var redd at koalisjonsstyrkene aldri ville finne dem.

— Jeg holdt på å komme til det punktet hvor jeg trodde at de ville bli nødt til å ta livet av oss, sa Shoshana Johnson, som er den eneste kvinnene av de syv.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

AVSLØRT AV MÅNEN: Pilotene Ronald Young (t.v.) og David Williams flyktet over markene og svømte flere hundre meter gjennom en kanal. Men månen avslørte dem da de gikk på land. FOTO: REUTERS