PER NYHOLM

Det var en av Balkans mest omstridte og mektigste politikere, Zoran Djindjic, som ble skutt ved inngangen til regjeringsbygningen i Beograd i går.

Djindjic, en hovedmann i oppgjøret med Serbias og siden Jugoslavias nå fengslede diktator, Slobodan Milosevic, ble truffet av minst to skudd i magen og ryggen. Han døde kort etter på operasjonsbordet på det nærliggende militærsykehuset.

Mange anså Djindjic for Serbias ledende liberale politiker. Andre stemplet ham som en maktsyk og dristig manipulerende skikkelse med en ikke liten evne til å berike seg. Djindjic overtok statsministerposten, omgitt av stormende jubel, i januar 2001 etter på avgjørende måte å ha bidratt til fjerningen av Milosevic.

Skuffelse og kynisme

Siden bredte skuffelsen seg over hans styre, hvis reformer som ventet gjorde ondt, men som ikke førte til noen merkbar høyere levestandard. Mens et serbisk flertall drømte om lettjente penger i forbindelse med overgangen fra sosialistisk tyranni til demokrati og markedsøkonomi, sukket Djindjic: «Folk vil ikke se virkeligheten i øynene. De tror vi kan overvinne ti års ulykker med et trylleslag.»

Ikke bare de offentlig tilgjengelige meningsmålingene, men en hvilken som helst nokså overflatisk politisk samtale i Beograd eller ute på landet røpet raskt at en stor del av de ti millioner serbere betraktet Djindjic med kynisme — og at ganske mange anså ham for verre enn Milosevic.

Fremmed fugl

Djindjic kunne blende sine omgivelser, ikke minst utlandet. I Serbia forble den tysk utdannete filosofen og politologen en fremmed fugl. Nasjonalistiske og sosialistiske kretser hevdet igjen og igjen at Djindjic hadde solgt seg selv til Vesten - til Tyskland, til USA, til Vatikanet og andre som i den serbiske politiske mytologien er de kreftene som fremkalte det titoistiske Jugoslavias fall i 1991, fulgt av årelange kriger som for Serbias vedkommende nådde et høydepunkt med NATO-bombingen i 1999 og tapet av Kosovo.

Under bombingen forlot den senere statsministeren Serbia for å slå seg ned i Montenegro, hvilket innbrakte ham ry for å være en feiging. Det er likevel et spørsmål om han ikke fryktet NATO-flyene mindre enn de regimestyrte gangsterne som i disse opphissete ukene herjet i Beograds gater.

En meget betydelig del av den offentlige mening, inklusive Kostunica, tilgav ham aldri at han utleverte Milosevic til rettsforfølgelse ved FNs krigsforbryterdomstol i Haag.

Serbia til Vesten

Gjennom alt dette forholdt tilsynelatende Djindjic seg kald. Hans erklærte mål var i løpet av en periode på ti år å føre Serbia inn i NATO og EU. Han var en skånselløs modernist og opportunist, hvis mål var å lede Serbia ut av det han oppfattet som en tilbakestående, fordomsfull ortodoks kultur.

Opprettholdelsen av unionen med Montenegro interesserte ham like lite som den interesserte Montenegros sterke mann, Milo Djukanovic. Da denne siste rest av Jugoslavia forsvant i februar - til ubotelig skade for Kostunica, Djindjic' mangeårige rival på den demokratiske scenen - og ble avløst av det såkalte Statsforbund av Serbia og Montenegro, følte Djindjic at han var kommet enda et stykke på vei mot sitt lands forankring i Vesten.

Det skulle også bli hans siste politiske triumf.

Komplott?

Han var forhatt av både den Milosevic-lojale venstrefløyen, av den ekstremt nasjonalistiske høyrefløyen omkring tsjetnikkføreren Vojislav Seselj, som nettopp har meldt seg frivillig til FNs krigsforbrytertribunal i Haag, og av de upolitiske gangsterklikkene som Milosevic tillot så lenge de deponerte en del av sitt utbytte i hans kasse.

Der var således rikelig med grupper og enkeltpersoner som mer enn gjerne så Djindjic drept. Fra tid til annen ryktes det at sikkerhetstjenesten hadde avslørt et komplott mot statsministeren. Så sent som i februar svingte en lastebil plutselig ut foran statsministerens kortesje på vei til Beograds flyplass. Det liknet enda et drapsforsøk innen en tradisjon som igjen og igjen har kostet ledende politikere på Balkan livet og hatt de mest ubehagelige følger for alle.

<b>ÅSTEDET:</b> Sikkerhetsvakter bærer Djindjic inn i en bil og haster av gårde til sykehuset. Men ingen kunne redde statsministerens liv.<br/> FOTO: B92/REUTERS/SCANPIX