Helikopterne sirkler over flybasen Pratica di Mare utenfor Roma. Uniformerte menn med våpen patruljerer pressesenteret. En nudiststrand i nærheten er evakuert. Til gjengjeld har Silvio Berlusconi lånt en haug med romerske statuer og plassert rundt omkring blant nedslitte brakker og kaserner for å pynte opp.

Ikke veto-rett

Dermed er alt klart for en ny historisk begivenhet, den siste i et bukkeritt som startet med Berlinmurens og Sovjetunionens fall for drøyt ti år siden. Det er bare noen dager siden den forrige — i Moskva, som så ofte før. USAs president George W. Bush og Russlands Vladimir Putin annonserte da en avtale om å kutte antall atomstridshoder til om lag en tredjedel.

Siden USA og Russland nå er venner, trenger de jo ikke å kunne utslette hverandre ni ganger. Det får holde med tre.

I dag skal den største samlingen viktige menn verden har sett siden 11. september altså formelt gi Russland en fornem særstatus i NATO.

Hver måned skal diplomater fra Russland og alliansen møtes i et eget råd. I tillegg skal det være fire møter på ministernivå i året. Et bredt spekter av saker skal diskuteres og samarbeides om: Kamp mot terrorisme, fredsbevaring på Balkan, våpenkontroll og sjøsikkerhet - for å nevne noe.

Opprinnelig ville Russland ha vetorett mot NATO-operasjoner Det gikk ikke. Men det Russland nå får, er muligheten til både å spille på lag med NATO som en nesten sidestilt partner og samtidig frihet til å gå sine egne veier.

Stas på russerne

Dagens seremoni kunne vært unnagjort på NATOs toppmøte i Reykjavik for to uker siden. Den kunne også blitt lagt til det neste - i Praha i november. Når alle makthavere og halve verdenspressen tar en dagstur til Roma er det for riktig å vise Russland hvor høyt verdsatt landet er. Det er nok russerne som ville ha det slik.

Men så er kysten til gjengjeld klar for at NATO i november kan ta opp - trolig - sju nye østeuropeiske medlemmer. Russland gjentok riktig nok sin motstand mot at Sovjetunionens gamle vasallstater skal alliere seg med den gamle hovedfienden så sent som i går, kanskje fordi også Ukraina nå har varslet en NATO-søknad. Men det ligger i kortene at russerne avfinner seg med situasjonen.

USAs fotsoldater

Før jul kan NATO altså ha 26 medlemsland fra Nordamerika og alle kanter av Europa - med Russland på slep. Det er ikke sikkert NATO blir viktigere av den grunn. Tvert imot, NATO kan bli et supperåd der land med vidt forskjellige interesser holder hverandre i sjakk. Og der stormaktene dermed får enda friere spillerom.

Tilsvarende er bildet i EU. 10 nye land er på vei inn.

Slagkraften kan bli redusert tilsvarende. Eller EU kan bli en ny, økonomisk, politisk og militær verdensmakt. Det kommer an på hva medlemslandene - spesielt stormaktene - ser seg tjent med. Og selv om EU skulle bli en mer potent organisasjon, betyr ikke det uten videre at EU vil utfordre USAs tilnærmede makthegemoni.

Det kan skje hvis land som Frankrike får viljen sin. Der er ønsket at EU på lengre sikt skal erstatte NATO. Men når Tony Blair snakker om at Storbritannia vil ta lederrollen i EU, har han det motsatte i tankene: Å gjøre europeerne til mer nyttige allierte for USA.

Den som vil lage en maktutredning for verden, og si noe mer enn at USA bestemmer mest, får det ikke lett. Og ennå er ikke verken Tyskland eller Kina nevnt.