FRANK M. ROSSAVIK

Familien Cetin inviterer oss på et bugnende frokostbord, med tyrkiske pannekaker og omelett fra hønsene i hagen. Huset i den asiatiske delen av Istanbul, like ved Bosporus-stredet og med Europa i sikte, eies av hennes far. Det er forholdsvis enkelt, men leiligheten i 2. etasje viser at her er vi i den tyrkiske middelklassen.

Mehmet Emin Cetin (37) beskriver seg som en troende, men avslappet muslim:

— Jeg skulle egentlig be fem ganger om dagen, men det er vanskelig å kombinere med jobben. Så jeg nøyer meg med fredagsbønnen, sier han.

Hvis vi forstår ham rett, er den varianten et slags «islam for arbeidslivet». Cetin tjener for øvrig rundt 13.000 kroner i måneden. Det er ganske mye i Tyrkia.

— For meg betyr islam ikke annet enn at jeg tror på Allah og prøver å være en god og ærlig mann.

Cetin sier at på hans arbeidsplass - i en av Tyrkias største banker - har han kolleger som bekjenner seg til minst tre religioner. I tillegg kommer ateistene.

— Jeg har jødiske og kristne venner. Vi legger oss aldri opp i hverandres tro.

Både han og kona Gül stemte AKP ved siste valg, partiet til statsminister Recep Tayyip Erdogan.

— Før stemte jeg aldri på religiøse partier. De tok islam for bokstavelig. Men AKP har en god visjon. De ønsker et moderne, europeisk Tyrkia, men med respekt for islamske verdier.

— Skulle ikke en muslim ønske seg sharia, Koranens strenge «straffelov»?

— Koranen er skrevet i en annen tid. Intet fornuftig menneske kan mene at den skal gjelde i dag, mener Cetin.

— Viser ikke forslaget om forbud mot utroskap at AKP ønsker en utvikling i den retningen?

— Forslaget ble trukket etter protester fra alle kanter, til tross for at AKP kunne fått det gjennom. Det viser at partiet respekterer mangfoldet i Tyrkia, sier Cetin.

— De var vel mest redd for EU?

— Ikke bare. De trakk også et forslag om reform av høyskoler nylig, etter protester mot at de ville gi deres egne flere maktposisjoner, sier Mehmet Emin Cetin.

Kona Gül Cetin (27), husmor mens barna er små, er enig med sin mann, men begge beskriver henne som «mer religiøs». Hun sier med et smil at hun slekter på sin mor. Faren er ateist.

— Jeg vender meg mot Mekka fem ganger om dagen. For meg er islam en viktig del av livet.

— Hva betyr sjalet for deg?

— Det er en tradisjon. Jeg viser min tilhørighet. Mer er det ikke.

— Mange i vesten ser sjalet som symbol på undertrykkelse av kvinner?

— Ja, men jeg forstår ikke hva de mener. Jeg føler i alle fall at tyrkiske kvinner er likestilt både i familien og i samfunnet.

— Og det er ikke slik at alle kvinner med sjal er dydsmønstre. Vi er like forskjellige som andre, legger hun leende til.

— Hva synes du om at sjal er forbudt på skoler og på offentlige kontor?

Gül Cetin tenker seg litt om. Så forteller hun om regjeringen til Necmettin Erbakan fra Det islamske velferdspartiet, en forløper til AKP. De militære, som har hatt stor makt i det moderne Tyrkia, tvang Erbakan til å gå av i 1997 og partiet hans ble forbudt. Hovedgrunnen var at regjeringen viste tendenser til å ville utvikle Tyrkia mot en mer islamsk stat.

— Jeg mener de militære hadde rett. Erbakan måtte bort. Islam er viktig i Tyrkia, men vi er en sammensatt nasjon. Flertallet må ikke kjøre over de andre. Staten må være sekulær. Bare slik kan vi utvikle oss. Jeg vil ikke at Tyrkia skal bli noe nytt Iran, sier Gül Cetin.

Begge er, som nesten alle i Tyrkia, sterkt for at landet skal bli med i EU.

Mehmet Emin Cetin har studert i USA et år, og likte seg ikke der.

— Jeg føler meg som europeer. Jeg har vært i Storbritannia og Frankrike. Vi er ikke så forskjellige. Men mitt inntrykk er at europeerne er kaldere. Dere deler ikke med og hjelper hverandre på samme måten som vi tyrkere, mener han.

Mot slutten av samtalen snakker vi om menneskerettigheter. Da viser det seg - overraskende for både tolken og oss - at begge er kurdere. De er født i Urfa i tyrkisk Kurdistan, og sier seg stolte over sin herkomst. Men de kan ikke snakke kurdisk og erklærer seg som «100 prosent tyrkere» når vi spør om det.

Og de har hva tolken senere kaller «vanlige synspunkter» på menneskeretter generelt og kurderspørsmålet spesielt.

— Det handler mer om fattigdom enn om et kurderproblem. De kurdiske områdene trenger økonomisk utvikling, da blir alt bedre, mener Mehmet Emin Cetin.

Vi ramser opp en rekke eksempler på overgrep mot og undertrykking av kurdere i Tyrkia. Politiske drap, fengslinger og tortur, brenning av landsbyer.

— Vi vet det har skjedd mye som ikke er bra. Men militæret har hatt en tung jobb med å holde dette landet samlet og beskytte grensene. Nå er vi forhåpentlig ferdige med den perioden, sier han.

— Men bruk av tortur og tømming og brenning av 4000 kurdiske landsbyer kan vel vanskelig forsvares i noe fall?

— Alternativet kunne være at langt flere ble drept. Hæren hadde behov for å få oversikt og skille venner fra fiender. Hvis ikke, kunne krigen mot separatistene vart mye lenger, sier Mehmet Emin Cetin, mens kona nikker.

— Der fikk dere mye Tyrkia på en gang, kommenterer tolken i bilen på vei tilbake til Europa.

TYPISK TYRKISK: Tyrkere er ikke så lette å plassere i båser, viser dette intervjuet hjemme hos Mehmet Emin og Gül Cetin. Guttene Emre (11) (til h.) og Furkan (6) viser at de vet hvordan de skal te seg foran kamera.<br/> GORM K. GAARE (foto)