For Barack Obama blir det trolig hans politiske livs vanskeligste prøve når han tirsdag i neste uke etter flere måneders nøling skal overbevise skeptiske landsmenn og mange andre om at han nå endelig har den rette strategien for en avslutning av den åtte år lange krigen i Afghanistan.

Etter ti ofte nattelange møter i krigskabinettet går det rykter om at presidenten har bestemt seg for å sende ca. 30.000 soldater til det urolige landet. Det vil i løpet av 2010 bringe den samlede styrken opp i omkring 100.000.

Med det håper presidenten å avvise kritikernes påstander om at han ikke er tilstrekkelig tøff til å kjempe, samtidig som det gjøres klart at den lange tenkepausen ikke bare har dreid seg om å oppfylle militærets ønsker.

Ny strategi

For Obama har det vært enda viktigere å få utarbeidet en ny strategi som viser en tydelig vei mot tilbaketrekning fra en krig som i år har krevd flere amerikanske ofre enn noen gang.

Veien til beslutningen har understreket hvor dramatisk stilskiftet er i Det hvite hus. Tilhengerne var begeistret, mens motstanderne fikk kuldegysninger, når president George W. Bush skrytende erklærte at han bygde sine beslutninger på følelser, eller som han sa: «I am a gut player.»

Forhastet beslutning

Barack Obama har siden september overveid en rekke muligheter. Han har sendt sine rådgivere tilbake for å få flere argumenter på bordet, og han har ignorert kritikeres påstander om at hans vakling satte amerikanske soldater i fare.

I intervjuer gjorde presidenten det klart at beslutningen tidligere i år om å sende ytterligere 17.000 soldater til Afghanistan var hans vanskeligste. Det skjedde med en antydning av at den kanskje var forhastet. Ingen kan beskylde Obama for å handle overilt denne gang. Eller som en historieprofessor fastslo. «Han bruker hodet, og det er vel ganske bra.»

Viktig tale

Tirsdag taler han til nasjonen. I første omgang vil han henvende seg til velgerne, der et lite flertall nå mener at Obama ikke lenger gjør en god jobb. Men det er mange andre mottakere. Nevnt i fleng: De allierte i NATO, den pakistanske regjeringen, den korrupte regjeringen i Kabul og naturligvis de egentlige motstanderne i Taliban og al Qaida.

På hjemmefronten gjelder det i høy grad å overbevise skeptikerne om at krigen i Afghanistan ikke er i ferd med å bli Obamas Vietnam. En krig som ikke kan vinnes, selv om USA økonomisk og i menneskeliv bringer flere og flere ofre.

Presidenten vil trolig hevde at opptrappingen er nødvendig. Den vil dels gjøre det mulig å om ikke nedkjempe så i det minste demme opp for opprørsstyrkene. Samtidig kan utdanningen av afghanske sikkerhetsstyrker intensiveres. Begge deler er forutsetninger for amerikansk tilbaketrekning.

NATO-partnerne må yte mer

Når USA er klar til å stille flere ressurser til rådighet, skulle det også bli lettere for utenriksminister Hillary Clinton og forsvarsminister Robert Gates å overtale partnerne i NATO til å yte mer. I første omgang gjelder det mannskap og fra Pentagon ryktes det at målet er å få minst 5000 flere soldater fra de allierte.

Hvis partnerne fortsatt nøler med å sende sine unge menn og kvinner inn i farlig område, fordi krigen er blitt så upopulær at det er vanskelig bare å holde den nåværende styrken, kan det bli andre muligheter til å yte en innsats.

Barack Obama må også overbevise velgerne om at økt innsats ganske bokstavelig er verd prisen. Det koster nå omkring en million dollar i året for hver eneste soldat i Afghanistan. Samlet pris for opptrappingen kan årlig bli mer enn 30 milliarder dollar.

Derfor var det ingen overraskelse at budsjettsjefen i Det hvite hus, Peter Orzag, var innkalt til krigskabinettets siste møte. For en president som allerede kjemper for å begrense statens konstant svulmende underskudd, vil kontante håndsrekninger fra allierte være velkomne.

Ikke til evig tid ...

Den nye strategien skal understreke at USA ikke akter å bli i området til evig tid. Det kan gi problemer i forhold til Pakistan, som frykter en repetisjon av fiaskoen etter Sovjetunionens tilbaketog for 20 år siden. USA håper med sin opptrapping å overtale pakistanerne til å øke innsatsen mot opprørerne på deres side av grensen.

Regjeringen har ikke lagt skjul på sin økende skepsis overfor den afghanske presidenten Hamid Karzai. Opptrappingen blir langsom og gradvis det neste året, hvilket kan brukes til å øke presset på Karzai for å få ham til å samarbeide samtidig med at det renskes ut i den korrupte regjeringen.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende