Obamaniaen er ikke svekket i USA. Den nye presidenten er fortsatt inne i de politiske hvetebrødsdagene, selv om de økonomiske utsiktene er dystrere enn både da han ble valgt og tiltrådte. Arbeidsplasser forsvinner nesten daglig og tungsinnet sprer seg i det amerikanske samfunnet.

Det forhindrer ikke at tilliten til Obama er på topp. I en spørreundersøkelse mener 62 prosent av de spurte at Obama gjør en god jobb. I popularitet er han dermed bare slått av én annen nytiltrådt president etter Den annen verdenskrig i en tilsvarende måling: John F. Kennedy i 1961.

Heltemålingen

Men det er en annen måling som har pådratt seg oppmerksomhet den siste uken, en måling velrenommerte Harris Poll har gjennomført for avisen «Christian Today».

Her svarte flertallet av de spurte Barack Obama, da de ble bedt om å nevne en person de beundrer og som de vil kalle en helt. Jesus kom på annenplass.

På de neste plassene på «Ti-på-topp»-listen, fulgte Martin Luther King på tredjeplass, deretter Ronald Reagan, George W. Bush (presidentfaren), Abraham Lincoln, John McCain, John F. Kennedy, Chesley Sullenberger (piloten som nødlandet passasjerflyet på Hudson-elven) og Mor Teresa.

Harris Poll understreker at ingen ble presentert for noen navneliste, og de spurte ble ikke bedt om å rangere noen personer.

Folk oppga en rekke ulike årsaker til valgene av sine helter; fra å gjøre det de mener er riktig uten å ta hensyn til personlige konsekvenser, til å holde hodet kaldt i en krise – via det å ikke gi opp før målet er nådd.

På rett vei

En økende andel amerikanere mener at USA nå er på rett vei. Det svarte noe i underkant av en tredjedel i en måling gjennomført av Rasmussen Reports etter at Obama holdt sin økonomitale i Kongressen tidligere denne uken.

Det er det høyeste nivå på mange år, og det er en økning på fire prosentpoeng fra uken før. Og sammenlignet med en måling gjennomført etter valget i november, er det en økning på hele ni prosentpoeng.

Sammenholdt med andre målinger, viser dette at det er en økende optimisme i USA. Ifølge observatører er det fordi Obama har vist handlekraft og grepet fatt i problemområdene.

Samtidig skriver den kjente politiske spaltisten Charlie Cook i National Journal at det er en grense for hvor lenge Obama kan legge skylden på forgjengeren for finanskrisen. Blir det ikke endringer til det bedre i løpet av de nærmeste par månedene blir dette Obamas egen krise.

Blod, svette og tårer

Presidenten brukte ca. halve talen til Kongressen til å kritisere den forrige regjeringen for manglende styring som viktigste årsak til den økonomiske krisen.

Resten av talen var en gjennomgang av valgløfter og det innhold han vil gi disse, med oppfordring om patriotisme, om å ta ansvar, om forsoning over de politiske skillelinjer, om å dra lasset sammen. Og at vanlige folk ikke må bruke mer enn de har.

Det viktige med talen var ikke at den var rettet mot medlemmene av Kongressen, men mot velgerne som satt benket foran fjernsynsapparatene. Det var en tale med enkelt språk, uten at problemene og løsningene ble forenklet.

For Obama og hans regjering er det nå viktig at «den vanlige amerikaner» – et av presidentens favorittuttrykk – ikke mister håpet og aksepterer store investeringer i helsestell og sosialvesen, energi og utdannelse.

Med enda større kraft enn under innsettelsestalen 20. januar, understreket han at landet skal gjenoppbygges og bli sterkere enn tidligere. Og han ba sitt velgerflertall om støtte til å få vedtatt redningspakken for bankene, og antydet samtidig at det kan bli aktuelt å be om mer enn de US$ 787 milliarder som redningspakken beløper seg til i dag for å hjelpe bankene.

Den «pillen» sukret han ved å si at han forstår dem som ikke vil være med å redde et bankvesen det er grunn til å kritisere, men at det er regjeringens jobb å løse problemet.

Skal man dømme etter tallene fra målingen til Rasmussen Reports, har budskapet nådd frem. Og optimismen hos amerikanerne er ikke blitt mindre.

Sammenhengen

Barack Obama har vist seg som en folketaler av stort format. Det han sier, henger sammen. Fra valgkampen, videreføringen av valgkampbudskapet i innsettelsestalen og nå i Kongressen.

Det gir styrke, og det holder håpet ved like.

Kommentatorer i USA sammenlignet ham etter talen i Kongressen med evnene Franklin D. Roosevelt og Ronald Reagan hadde til å få budskapet frem og på den måten vinne støtte i kampen mot en Kongress som kanskje, til tross for Demokratenes flertall, vil stritte imot en del av de bevilgninger han foreslår.

Republikanerne har allerede signalisert at de kommer til å kjempe mot forslagene til helsereformen, på samme måte som de torpederte Bill Clintons forslag i 1993.

Skatteøkninger

Men kanskje skal det mer enn veltalenhet til for å overbevise alle amerikanere om at landet er på rett vei.

Torsdag ble Obama-regjeringens første skisse til statsbudsjett lagt frem, detaljene kommer i april.

Skissen viser at alle med inntekt over US$ 250.000 vil få en kraftig skattesmell. I tillegg kommer reduserte fradragsmuligheter for gjeldsrenter, bidrag til veldedig formål og lege-/sykehusregninger. Også selskapsskatten skal skjerpes.

Budsjettskissen peker mot de største endringene i det amerikanske samfunnet siden Lyndon B. Johnson la frem sine planer for «The Great Society» midt i 1960-årene. Offentlig sektor skal øke på bekostning av privat sektor.

Budsjettforslaget har en sluttsum på 25.200 milliarder kroner, og inneholder bl.a. forslag om store bevilgninger til helsestell, skolevesen, veibygging og klimaformål.

– Dette er et opplegg for en virkelig klassekamp, sier en republikansk senator som lover kamp.

Det han ikke sier noe om, er at de som hadde de høyeste inntektene i årene med George W. Bush som president, har nytt godt av betydelige skattereduksjoner, noe som har gjort de rike rikere, og de andre fattigere.

ÅRETS HELT: Amerikanernes tillit til Barack Obamas er helt på topp. Og han styrket sin posisjon ytterligere etter sin økonomitale til Kongressen denne uken.
STEPHEN J. CARRERA