På tross av at de befinner seg i et noenlunde sammenhengende geografisk område, har ikke kurderne sin egen stat.

I stedet er de blir brukt som et forhandlingskort av stormakten i spill der det har vært truet med kurdisk separatisme, men der kurderne er etterlatt med svarteper, enten det har vært i Tyrkia, Irak, Iran eller Syria.

Ikke minst har spørsmålet om kurdisk uavhengighet vært sentralt. Der fant Tyrkia sammen med Saddam Hussein, selv om landet ellers hadde lite til overs for diktatoren i Bagdad.

I kjølvannet av den andre golfkrigen, har de irakiske kurderne oppnådd økende selvstyre. Nå beskylder tyrkerne regjeringen i Nord-Irak — Kurdistan regional government -for å støtte opp om geriljakrigen i Tyrkia for å skape et selvstendig Kurdistan.

Nye krav til Tyrkia?

I enkelte observatørers øyne spiller nå PKK høyt på at USA ikke vil risikere en antiamerikansk oppstand i oljerike Nord-Irak og derfor stagge Tyrkia.

I dette bildet, som mest av alt minner om kaos, er det igjen den kurdiske nasjon, kanskje ikke minst den delen som befinner seg i Tyrkia, som kan bli den store taperen.

Førsteamanuensis Kariane Westrheim ved Universitet i Bergen har i mange år arbeidet med kurderspørsmålet blant annet gjennom Raftostiftelsen.

Hun utelukker ikke at det vi nå ser i neste omgang kan føre til fornyede krav til Tyrkia om å akseptere en selvstendig kurdisk stat:

- Et politisk redskap

— Jeg tror at de militære aksjonene PKK har stått bak den siste tiden, kan føre til at spørsmålet om stat blir det neste. Det vi nå ser er en reaksjon på tyrkiske myndigheters manglende forhandlingsvilje i spørsmålet om grunnleggende rettigheter.

Westrheim mener dette har ført til at stadig flere kurdere slutter seg til PKK.

— Ikke fordi de nødvendigvis støtter den militante linjen, men fordi de oppfatter PKK også som det politiske redskapet de trenger for å nå frem med sine krav. Ikke minst skal det derfor bli interessant å se hva som blir resultatet av PKKs oppfordring til kurdere både i Tyrkia, Irak, Iran og Syria om å slutte rekkene, slik at de kan tale med én røst, sier Kariane Westrheim.

FATIH SARIBAS