Da skytingen begynte om kvelden 3. juni 1989, visste daværende generalsekretær i Kinas kommunistparti, Zhao Ziyang, at han endelig hadde tapt maktkampen med partiets konservative fløy. Massakren var i gang.

Zhaos historie

I en ny sensasjonell utgivelse av hemmelige erindringer, forteller detroniserte Zhao, som døde i husarrest i 2005, sin versjon av historien om hvordan en splittelse i Kinas øverste ledelse om reformkursen, utviklet seg til en maktkamp med partiets konservative fløy, hvis vilje til politisk overlevelse på bekostning av alt annet resulterte i et unødvendig blodbad i Beijings gater.

En antydning om utfallet kom flere uker tidligere. Etter å ha bedt om et privat møte med Kinas grå eminense, den aldrende Deng Xiaoping, fant Zhao i stedet hele partiets øverste ledelse, politbyråets stående komité, samlet i Dengs bolig.

«Jeg visste at situasjonen var blitt verre,» forteller Zhao, som i boken understreker at møtet endte med Deng Xiaopings egenhendige beslutning om å la hæren rykke inn i Beijing og håndheve unntakstilstanden.

«Jeg sa til meg selv at uansett nektet jeg å bli den generalsekretæren som mobiliserte militæret for å slå ned studentene.»

Karriereslutt

Det skulle vise seg å være slutten på den liberale Zhao Ziyangs politiske liv.

«Om kvelden 3. juni, mens jeg satt i hagen i mitt hjem, hørte jeg kraftig skyting. En tragedie som ville ryste verden, var ikke blitt avverget, men fant tvert imot sted,» forteller Zhao Ziyang, som etter sin motstand mot unntakstilstanden ble satt i husarrest i sitt hjem i Beijing.

Erindringer smuglet ut

Det er første gang i Folkerepublikken Kinas historie at en tidligere toppleder har tatt bladet fra munnen og gir en detaljert førstehåndsbeskrivelse av kinesisk politikk på aller høyeste nivå, og av en begivenhet så politisk følsom at Kinas nåværende ledere, stadig 20 år etter, undertrykker enhver offentlig diskusjon om temaet.

Kamuflerte «notatene»

Rykter om eksistensen av Zhao Ziyangs erindringer har sirkulert i Kina-kretser siden begyn-nelsen av 1990-årene og først etter hans død i 2005 gikk det opp for Zhaos familie at han kunne ha etterlatt sine erindringer. De fant dem på en hylle i Zhaos hjem, tatt opp på 30 kassettbånd med Beijing-opera og barnesanger, som Zhao hadde overspilt med sine egne opptak og nummerert svakt med blyant.

Det tok mer enn to år for tre av Zhaos mest betrodde venner å få båndene smuglet ut av Kina uten at myndighetene fikk vite det, forteller Bao Pu, som har oversatt båndene og sammen med sin hustru og en amerikansk journalist er medutgiver av boken.– Det vanskeligste var å samle opptakene og transportere dem sikkert ut av landet. Det er viktig å forstå at det ikke var et komplett sett. Det var tre personer som hadde opptakene, forteller Bao Pu, hvis far, Bao Tong, var Zhao Ziyangs nærmeste medarbeider og allierte i 1989, og som stadig sitter i husarrest i Beijing.

– Trikset var å holde det fullstendig hemmelig, særlig fordi vi gjorde det i Hongkong. Materialet var så følsomt at vi var redd for hva som kunne skje – selv i Hongkong, forteller Bao Pu.

Demokrati veien frem

Resultatet er et enestående innsyn i kinesisk politikks mest intime sfære i krisetid og en knusende historisk anklage mot den konservative fløyen ledet av Deng Xiaoping. Men erindringene viser også en detronisert leder som tenker over om Kinas politiske system og Kinas kommunistparti er i stand til å bringe nasjonen videre.

Zhao Ziyang foreslår at kommunistpartiet skal oppgi sitt maktmonopol og forbedre seg ved å konkurrere om makten med andre politiske krefter – en løsning som overhodet ikke står på den nåværende ledelsens dagsorden.

«Partiet må konkurrere om makten. Jeg mener at det til slutt er en verdensomspennende tendens, som vi ikke kan stå imot,» sier Zhao på båndene.

«Det er en uimotståelig tendens at den sterkeste overlever. (...) Jeg tror tiden er kommet for å beskjeftige oss alvorlig med dette spørsmålet.»

En varm potet

Det er dette mektige innspillet i den politiske debatten som vil gjøre boken til en politisk varm potet for Beijing, der det nåværende lederskapet aktivt prøver å hindre enhver offentlig diskusjon om Tiananmen-massakren og de underliggende årsakene.

Boken kommer ut kort tid før 20-året for Tiananmen-massakren og er en gigantisk PR-kjepp i hjulet på Beijing, som de siste månedene har skjerpet overvåkingen av annerledestenkende for å hindre enhver markering av de kaotiske dagene før og etter 4. juni 1989, da et ukjent antall mennesker – hundrevis eller kanskje tusener – ble drept.

– Jeg tror ikke de nåværende lederne er ansvarlige for 1989, men de har måttet påta seg den historiske byrden det er at det var en militær seier, men ikke en politisk seier. De har ikke overbevist folket om at beslutningen var rettferdig, sier Bao Pu.

– Det er to muligheter. Enten kan man si unnskyld, evaluere begivenheten på ny og gi en rimelig forklaring på episoden, så folk kan ta stilling og komme videre. Den andre muligheten er at man forsøker å slette det fra folks hukommelse. Og det er hva det nåværende lederskapet prøver å gjøre, sier Bao Pu.

Jyllands-Posten/Bergens Tidende

BOK MED KRUTT: Denne boken, som nylig er kommet ut, bygger på inntalte notater fra inas tidligere statsminister og gefneralsekretær i kommunistpartien, Zhao Ziyang.
TYRONE SIU
OVERSETTEREN: Bao Pu har oversatt og bearbeidet det sensasjonelle innholdet på lydbåndene til Zhao Ziyang.
TYRONE SIU