Erklæringen som ministerne fra de 150 medlemslandene i Verdens handelsorganisasjon (WTO) samlet seg om, kan i beste fall kalles utvannet. Som EUs handelskommissær Peter Mandelson uttrykte det i går:

— Slutterklæringen er ikke nok til å kalle møtet en suksess, men den var bra nok til å redde møtet fra å bli en fiasko.

ENIGHETEN ER BARE et lite skritt på vei mot en ny WTO-avtale om handel med landbruksvarer, tjenester og industrivarer, inkludert fisk. Innen 31. juli neste år må alle stridsspørsmålene, og de er det flust av, være ryddet av veien.

I virkeligheten har ministerne som var i Hongkong, skubbet svært mange problemer foran seg. Hele WTO-runden som begynte i Doha i 2001, kan fortsatt ramle sammen som et korthus når den tøffe tautrekkingen om tollsatser og andre detaljer begynner.

Men de ble da enige om noe i Hongkong. Her er det viktigste:

  • Jordbrukssubsidier: Eksportstøtten på landbruksvarer skal fjernes innen år 2013.
  • Bomull: De rike landene forplikter seg til å fjerne eksportstøtte på bomull allerede i 2006. Dette er særlig følsomt for amerikanerne.
  • Tollfritak: De aller fattigste landene skal få tollfri adgang til verdensmarkedet for 97 prosent av sine vareslag innen 2008. Norge har allerede gitt disse landene 100 prosent tollfrihet.

EN REKKE FRIVILLIGE organisasjoner mener slutterklæringen ikke lever opp til ambisjonen om å sette u-landenes utvikling i høysetet. - De har bare lagt på litt maskara, hevder Attac.

Andre hevder U-landene har betalt en høy pris for å få slutt på de rike landenes eksportsubsidier på landbruksvarer. - De har gått farlig langt i å love privatisering av grunnleggende tjenester som vannforsyning og helse, mener den britiske hjelpeorganisasjonen Oxfam.

FOR NORSKE FORHANDLERE var det maktpåliggende i innspurten av WTO-møtet å avverge en formulering som nærmest matematisk knyttet landbruksforhandlingene opp mot forhandlingene for fisk og industrivarer. Regjeringen har hele tiden hevdet at det går an å ri to hester samtidig: både skaffe bedre markedsadgang for norsk fisk og likevel opprettholde et sterkt importvern for norske bønder.

Koblingen imellom landbruk og fisk ble tynnet ut i tolvte time. Men det blir uansett ikke enklere å få både i pose og sekk i fortsettelsen av WTO-prosessen.