Da Mitt Romney besøkte Israel i juli, var en liten, rødhåret 79-åring aldri langt fra hans side. Og da Romney valgte Paul Ryan som sin visepresidentkandidat, tok det bare tre dager før Ryan reiste på privat besøk til samme rødhårede 79-åring.

Rødtoppen heter Sheldon Adelson, og er kasinokonge i Las Vegas. Han har ingen offisiell stilling, verken i Romneys kampanje eller i det republikanske partiet. Likevel er han en av valgkampens viktigste personer, og kan bli et av Romneys sterkeste kort i høst.

De rike velgjørerne

Adelson er en av verdens rikeste menn. Han er også den enkeltpersonen som har brukt mest penger på årets valgkamp, og han har sagt at han vil bruke så mye som nødvendig, opp mot 600 millioner kroner, for å nå målet sitt: Å få Obama ut av Det hvite hus.

Effektiv pengeinnsamling på nettet ga Obama en formidabel fordel over utfordreren John McCain ved sist valg. Det er forventet at presidenten skal hente inn enda mer denne gangen, rundt en milliard dollar, eller seks milliarder kroner.

Likevel kan Mitt Romney komme til å få et solid økonomisk overtak på sin konkurrent. Rike amerikanere har nemlig løsnet på pengesekkene for å sørge for konservativt flertall 6. november.

X-faktoren

For mens Romney og Obama er bundet av lover og regler for innsamling og bruk av penger, kan uavhengige tredjeparter bruke ubegrenset på å øve politisk innflytelse, blant annet gjennom såkalte super-PACs ("political action committee") og C4-organisasjoner. Hittil har slike grupper brukt cirka 800 millioner kroner på TV-annonser.

Super-PACene eksisterte ikke i 2008. Da var grensen for donasjoner fra enkeltpersoner 2500 dollar, nettopp for å hindre at noen skulle kunne kjøpe valget. I 2010 bestemte imidlertid USAs høyesterett at enkeltpersoner og selskaper kan bruke så mye de vil, så lenge de ikke gir penger direkte til en kandidat.

Kort tid etter var hundrevis av super-PACer etablert, og begynte å pøse penger inn i valgkampen. De er finansiert av en forbausende liten gruppe svært rike mennesker – 47 personer står bak 57 prosent av pengene.

Fordel Romney

Dommen i høyesterett ble avsagt med fem mot fire stemmer, med rettens konservative fløy som majoritet. Så ser det da også ut som om Romney vil ha en tydelig fordel av den nye ordningen.

— Republikanerne er flinkere til å hente penger fra rike individer og selskaper. Mange av dem liker ikke Obamas skattepolitikk og forsøk på å regulere finansmarkedet, sier Anthony Corrado. Han er professor ved Colby University og senior fellow ved Brookings Institute, og en av USAs fremste eksperter på valgkampfinansiering.

Og han er bekymret over utviklingen.

— I 2008 så det ut som om trenden skulle gå i andre retningen, da Obama samlet inn små beløp fra svært mange donorer. Men med super-PACene preger de rike politikken som aldri før. Og hoveddelen kommer fra donorer som gir en million dollar eller mer, sier Corrado.

Det nye systemet er med på å fordreie demokratiet, mener professoren. Super-PAC gruppene er dominert av interesser langt ute på de politiske fløyene, som støtter svært konservative eller liberale kandidater. Det fører til en sterk polarisering, sier Corrado.

— Nesten alle annonsene fra disse gruppene er angrep på motparten, noe som bidrar til å gjøre tonen i valgkampen negativ. Og det har effekt på valgte politikere når de skal avgi stemmer i kongressen. Bare trusselen om at en super-PAC skal angripe deg kan være nok til at en senator eller kongressmann avstår fra å stemme for noe han egentlig støtter, sier Corrado.

Han tror det er når det gjelder plassene i kongressen at super-PAC-pengene virkelig vil bli tungen på vektskålen.

— Et relativt lite antall valg er så jevne at de kan gå begge veier. Her går disse gruppene inn med store summer og angriper kandidaten de ikke liker – og i et lokalt valg blir de en veldig stor fisk i en liten dam. Det kan bety forskjellen på om en kongress blir styrt av republikanerne eller demokratene.

Mørke penger

Men det finnes også en annen og enda mer obskur måte for pengesterke amerikanere å påvirke valget. Det kalles mørke penger, og er donasjoner gjennom en type veldedig organisasjon som egentlig skal drive en slags folkeopplysning, populært kalt C4.

— En miljøorganisasjon som driver kampanjer for å verne naturen er et eksempel på en C4-organisasjon. Men de siste årene er dette i økende grad også brukt av politiske grupper. Fordelen er at man ikke trenger å oppgi hvem som gir penger, slik at donorene kan være hemmelige, forklarer Corrado.

C4-gruppene er ofte organisert som søsterorganisasjoner til super-PACene, for å få maksimal uttelling.

Karl Rove i kulissene

En av dem som utnytter dette systemet til fulle er tidligere Bush-rådgiver Karl Rove. Han driver super-PACen American Crossroads og søsterorganisasjonen Crossroads GPS. Crossroads GPS alene har brukt 250 millioner kroner på valgkampen hittil i år, mer enn dobbelt så mye som begge partiene har brukt til sammen, ifølge nettstedet ProPublica. Dermed er Rove, selv om han er langt mindre synlig i det politiske bildet enn tidligere, kanskje mer innflytelsesrik enn noensinne. Også Obama har satt opp en lignende organisasjon, Priorities USA, noe han fikk sterk kritikk for.

En talsmann for Crossroads, Jonathan Collegio, mener det er fordi pengene går til konservative saker at man nå uttrykker bekymring.

"Nå angripes konservative grupper for å ha gjort det samme som miljøorganisasjoner, antikriggrupper og fagforeninger har gjort i årevis uten at noen klager," skriver Collegio i en e-post til ProPublico.

SØKKRIK: Ifølge Forbes Magazine er Sheldon Adelson (79) en av USAs rikeste, med formue på hele 150 milliarder kroner. Deler av disse pengene bruker kasinomagnaten på å få Barack Obama ut av Det hvite hus.
SCANPIX