Alle fredspriser er politiske. Men årets tildeling er kanskje den mest politiske på lange tider. Først og fremst fordi den direkte går inn i en pågående prosess som gjelder hele verdenssamfunnet.

SLIK SETT HAR Nobelkomiteen kommet med en krigserklæring mot dem som ikke tar klimatrusselen på alvor.

Prisen blir et bidrag til bevisstgjøringen i regjeringer, nasjonalforsamlinger, embetsverk og hos folk flest. Og det kan trenges i tiden frem mot klimatoppmøtet på Bali der avslutningen finner sted omtrent samtidig med at Fredsprisen deles ut i Oslo 10. desember.

Tilfeldig eller ikke — samme dag som tildelingen fant sted, kom en ny rapport som forteller at grønlandsisen smelter raskere enn tidligere antatt. Som følge av en mer dramatisk utvikling i klimaendringene.

Satt på spissen: Vi kan raskere bli våtere på bena enn det tidligere klimascenarier om øket vannstand på grunn av is- og snøsmelting har forutsatt.

ALLEREDE FØR årets pris ble tildelt, ble grunnlaget lagt for en debatt om tildeling av priser til fattigdomsbekjempelse (fjorårets pris) og miljøarbeid (prisen i 2004), er i tråd med teksten i Alfred Nobels testament.

Men ser man på listen over fredsprisvinnere, enten det nå dreier seg om enkeltpersoner eller organisasjoner, kan man raskt trekke den konklusjon at skiftende nobelkomiteer - testamentfullbyrderne - har stått for tilpasninger og «moderniseringer» av det vi får kalle det opprinnelige fredsbegrepet. Uten at dette har skapt heftige diskusjoner.

Rett nok: Flere tildelinger har vært sterkt omdiskuterte, noen har utløst så sterke protester at medlemmer av komiteen har gått av i protest, men det har først og fremst dreiet seg om prisvinnerne.

I BOKEN OM FREDSPRISEN gjennom hundre år, drøfter forfatterne (og historikerne) Øivind Stenersen, Ivar Libæk og Asle Sveen i kapitelet «Veier til fred» og peker på at Den norske Nobelkomiteen fra 1901 til 2000 fortolket testamentet slik at 88 personer og 16 ulike organisasjoner eller institusjoner har gjort seg fortjent til å motta verdens mest prestisjetunge utmerkelse.

Historikerne så altså ingen utvanning av prisen eller fredsbegrepet.

Og det kan være på sin plass å minne om det fredsprisvinneren fra 1989, Dalai Lama, sa om hva om innholdet i ordet fred:

”Fred, i betydningen fravær av krig, har liten verdi for en som dør av sult e l ler kulde. Den fjerner ikke smerten i to r turen som en samvittighetsfange må gjennomgå. Den trøster ikke dem som har mistet sine kjære i flommer som skyldes sanseløs avskoging i et nab o land. Fred kan bare bli varig der me n neskerettighetene blir respektert, der folk har mat, der enkeltmennesker og nasj o ner har frihet”.