Verdens farligste sted å vokse opp. Etnisk rensing, folkemord og krigsforbrytere. Barnesoldater på slagmarken. Sult og nød. Darfur har alt hva man forbinder med de tre K'ene — krig, katastrofe og konflikt.

Det er til disse dødsslettene vest i Sudan at Norge har gitt løfte om å sende en fredsbevarende styrke på rundt 200 mann. Fra før har Norge gitt milliardbeløp i bistand til landet.

Det er foreløpig uvisst om den norske styrken i det hele tatt kommer inn i det borgerkrigsherjede landet. Sudans sterke mann, president Omar al-Bashir, har så langt avvist utplassering av en FN-ledet styrke. Han påstår styrken er et forsøk på å rekolonisere landet. Sudan-eksperter hevder uviljen skyldes frykten for at Haag-domstolen skal begynne å grave i grusomhetene i Darfur.

Dermed kan både Bashirs regjeringsstyrker og militsgruppene på begge sider fortsette krigshandlingene og overgrepene i Darfur. Den nåværende styrken fra Den afrikanske union (AU) er for liten og altfor skralt utstyrt til å gi sivilbefolkningen noen skikkelig beskyttelse.

Så ille er det blitt i Darfur, at selv Flyktninghjelpen ble utvist av myndighetene. Det skjer samtidig som over halvparten av befolkningen i provinsen er avhengig av livsnødvendig assistanse.

Både FNs generalsekretær Kofi Annan og FNs nødhjelpskoordinator Jan Egeland har rettet innstendige appeller til det internasjonale samfunn om å gripe inn:

Darfur er i fritt fall. Vi kan stå overfor et folkemord, sa Egeland nylig. Han gir regjeringen i Sudan, lederne for etniske grupper og deler av opprørsgruppene skylden for elendigheten.

Det er særlig de regjeringsstøttede Janjaweed-soldatene som anklages for svært grove drap, voldtekter og plyndring. Janjaweed bruker den brente jords taktikk, og skal ha etterlatt store områder ubeboelige.

For mange fortoner bildet av Sudan-konflikten seg som nokså forvirrende. Det er jo ikke mer enn et par år siden fredsavtalen for Sudan ble feiret, samtidig som grusomhetene i Darfur fortsatte for fullt. Men fredsavtalen handlet primært om andre konflikter i Sudan.

Darfur, som er på størrelse med Irak, har en befolkning som tilhører et førtitall etniske grupper. Tørke og nød på 1980-tallet førte til store befolkningsbevegelser og konflikter, særlig mellom jordbrukere og arabiske kvegnomader. Mye våpen kom i omløp, ikke minst som følge av borgerkrigen i nabolandet Tsjad og den påfølgende konfrontasjonen mellom Libya og Vesten. Arabiske militsenheter ble støttet med penger og våpen både fra Libya og regimet i Khartoum. Det ble skapt en polarisering mellom «arabere» og «svarte». Flere ikke-arabiske grupper i Darfur startet sin motstandskamp mot regimet i Khartoum gjennom bevegelsene JEM og SLA.

Mot angrepene fra disse gruppene, står regjeringsstyrkene og den beryktede Janjaweed-militsen, som anklages for å drive etnisk rensing. Barnesoldater deltar også i kampene, i bevæpnede bander. Generalinspektør i Hæren, Robert Mood, har alt gjort det klart at norske soldater kan bli innblandet i kamper mot barnesoldater.