TOR TOLSTRUP

Kamerat Zhao Ziyangs død tidligere denne uken, som ikke har preget de kinesiske medier i bemerkelsesverdig grad, brakte tilbake minnene om det som skjedde på og ved Den himmelske freds plass i juni 1989.

Den tragiske begivenheten hadde flere konsekvenser. Den førte til en politisk istid mellom Kina og Vesten. Den førte til en utrensking av demokratisk-sinnede i kommunistpartiet. Og den betydde at det var satt en stopper for alt snakk om demokrati i Kina.

Demokrati var nettopp det det handlet om. Og det som førte til studentdemonstrasjonene, som ikke bare fant sted i Beijing, men hadde spredd seg til hele det store riket. Og definitivt til den frykt for uro som fikk lederne i Beijing til å beordre militæret innsatt. Alt handlet om å sikre kommunistpartiets ubestridte maktmonopol.

Selve uroens årsak var av demokratisk karakter. Og fingeren på avtrekkeren var en død person, kommunistpartiets tidligere generalsekretær og partiformann Hu Yaobang. Hu ble betraktet som liberal. Men hans moderate reaksjon på studentdemonstrasjoner allerede i 1987 falt ikke i god jord i partiets harde kjerne.

Han ble fjernet fra sine poster. Og døde to år senere. Deng Xiaoping, opprinnelig den som førte Hu frem til toppostene, sa ved den anledning bl.a.: «Kamerat Yaobang var svak overfor borgerlig liberalisering og kjempet ikke helhjertet imot den. Nå blir han etter sin død vurdert for høyt».

Det syntes ikke studentene og de intellektuelle. Kineserne strømmet til Den himmelske freds plass for å minnes Hu. Og partiets ledelse besluttet å slå hardt ned på både studenter og partiets mer moderate ledere. Hus protesjé, Zhao Ziyang var en av dem.

Da hans forsøk på å få studentene til å gå hjem mislykkes, var han ferdig. Signalet kom den 31. mai, da president Yang Shangkun avskrev ham med ordene «de aktuelle begivenheter skyldes (Hus) manglende vilje til å bekjempe borgerlig liberalisering og åndelig forurensing».

Ti år senere prøvde presidenten for Kinas selskap for studier av menneskerettigheter Zhu Muzhi å rettferdiggjøre massakren med disse ordene: «Hvis dette var feil, hvor hadde Kinas velstand så vært i dag. Kina ville være endt i kaos. Folket ville ha reist seg mot regjeringen».

Tiananmen-massakren er ennå tabu i Kina. Det blir betraktet som både upassende og farlig å diskutere den. Og det er i det lys man skal se den ytterst sparsomme offisielle reaksjon på en tidligere leders død. Det er blitt tatt tilsynelatende effektive skritt for å sikre at det ikke kommer noen massiv folkelig reaksjon på dødsfallet. Og det vil overraske hvis den tidligere lederen, som tilbrakte de siste 15 år av sitt liv i husarrest, får en statsbegravelse. Til det er fortidens begivenheter stadig for sensitive.

For store minnehøytideligheter kunne, frykter kommunistpartiets ledelse, utløse en reaksjon mot partiet.

Kinas ledere har siden videreført de kapitalistiskpregede økonomiske reformene som Zhao Ziyang begynte på i 1980-årene. Men hans forsøk også på å skape en politisk reform er stadig låst ned i den kommunistiske dypfryseren.

Uansett — Kina har endret seg så mye at Zhao Ziyangs død godt kan få fart på debatten om en reform av kommunistpartiet. Og om de ekte politiske reformer, som alle håpet Kinas nåværende leder Hu Jintao ville ta fatt på. Men som utvilsomt må betraktes som et fjernt fata morgana, fordi alt tilsynelatende handler om at sementere kommunistpartiets makt.

Det har jo for lengst vist seg at Marx og Mao ikke har problemer med McDonald's.

Hu Jintao var allerede som leder av kommunistpartiets ungdomskorps vurdert som mannen som kunne bli Kinas Gorbatsjov. Mannen som kunne skape en politisk reform, som Deng Xiaoping og Jiang Zemin hadde skapt en økonomisk. Mannen som, slik Tim Luard fra BBC uttrykker det, «kunne befri verdens neste supermakt for den leninistiske tvangstrøye».

Det er det for tiden ikke mye som tyder på at Hu Jintao akter å gjøre. Det blir stadig, kanskje til og med i stigende grad, slått ned på politiske avvikere. Han har ikke verbalt lagt fingrene imellom overfor demokratibevegelsen i Hongkong. Og hans holdning til Taiwan er alt annet enn forsonlig. At det snart flys direkterute mellom Taiwan og Beijing er mer en praktisk-økonomisk foranstaltning til Kinas egen fordel enn et uttrykk for en oppmykning i forholdet til «utbryterprovinsen».

Akkurat nå varsler en kampanje mot demokratiske aktivister og regjeringskritikere en mer fundamentalistisk lederstil. Arrestasjoner av politiske avvikere og aktivister og inngrep mot fritt internett understreker at ledelsen i Beijing ikke vil tolerere uro som kan kaste grus i Kinas økonomiske maskin.

Vi er tilbake ved Zhu Muzhis rettferdiggjøring av massakren. «Uten den ville Kina endt i kaos».

MINNES LEDEREN: I Hongkong er det satt opp en plakat av Zhao Ziyang, der forbipasserende legger ned blomster til minne om den tidligere kinesiske lederen. Hongkong er den eneste byen der minneseremonier etter Zhao har vært tillatt denne uken. <p/> FOTO: REUTERS