ERLING VESTER JACOBSEN

tekst og foto

Ulan Bator, Mongolia

Stortingspresident Jørgen Kosmo er for tiden på offisielt besøk i Mongolia. Da han fredag hadde politiske drøftinger med sin mongolske kollega, N. Enkhbayar, besøkte hans kone, Anne-Lise Kosmo, et av de norsk-danske bistandsprosjektene i Mongolia, Norsk Luthersk Misjonssambands (NLM) barnehager for fattige i Ulan Bators slumdistrikter.

Den barnehagen Anne-Lise Kosmo besøkte, er bygd opp med midler fra Danmission, Det Danske Missionsselskab.

Anne-Lise Kosmo ble fulgt av sjefen for NLMs barnehageprosjekt i Ulan Bator, L. Marta, og ble mottatt av entusiastiske lærere. Det ble sunget — både på norsk og på mongolsk - og en syvårig jente viste hva hun hadde lært på sirkusskolen. Hun demonstrerte sine talenter som slangemenneske - en århundregammel mongolsk tradisjon.

Runde filttelt

Barnehagen består av tre telt, tradisjonelle, runde mongolske filttelt. De er vakkert innredet med barnas tegninger og det kyrilliske alfabetet - som brukes i Mongolia - samt buddhistiske symboler. For selv om det er nordiske misjonsselskap som står bak, er det ikke antydning til misjonsvirksomhet knyttet til arbeidet, som utelukkende tar sikte på å hjelpe fattige barn på mongolske betingelser.

— Alle barna her kommer fra familier som ikke kan betale for å ha barna sine i barnehage, forteller B. Bayarmaa, som er sosialarbeider for familiene og derfor kjenner bakgrunne til alle barna.

— Vi tar ikke inn barn med foreldre som har råd til å betale.

Sjefen hennes, L. Marta, sier at barnehagene ikke bare er viktige fordi barna her får klær og sko og mat.

— Det er også viktig at vi forbereder barna på skolegangen. De lærer å lese og skrive og regne her hos oss. Det forventes det at barna kan når de begynner på skolen. Og barna her ville ikke hatt på langt nær så gode sjanser til å klare skolegangen hvis de ikke fikk være i barnehage, sier Marta.

Økonomisk krise

I Mongolia er analfabetismen utryddet for lengst. Men etter kommunismens fall i 1990 og overgangen til demokrati og privatkapitalisme, fikk landets økonomi en dyp krise, og tusenvis av mongoler er fortsatt uten arbeid. Det har medført at et stort antall barn ikke får gå i barnehage og ikke får en ordentlig skolestart. Mange forlater derfor skolen allerede etter 4. klasse i håp om å finne en jobb. Barn med et godt grunnlag fra barnehagen har imidlertid store sjanser for å gjennomføre full skolegang.

Det norsk-danske barnehageprosjektet begynte i 1999 i norsk regi og med dansk ledelse. Men nå er der bare mongoler ansatt ved prosjektet, som omfatter ti barnehager i flere av Ulan Bators slumdistrikt.

Bayarmaa opplyser at over 300 barn har gått ut av barnehagene og videre på skole: - Og vi fortsetter å følge barna i de første årene etter at de har forlatt oss. I noen tilfeller kan vi også hjelpe familier hvor det oppstår problemer, sier hun.

Prosjektet, som hjelper mange hundre mongolske barn, har et samlet budsjett på vel 600.000 kroner i året, mesteparten kommer fra Norad, kanalisert gjennom NLM.

Anne-Lise Kosmo var tydelig rørt over den overveldende mottakelsen i barnehagen.

— Det er vanskelig å si adjø uten at gi noe. For vi kan jo hjelpe. Men det er også godt å se hva som faktisk kan gjøres for et overskuelig beløp, sier hun.

SANGLEK: De mongolske barna har lært en norsk sanglek, som Anne-Lise Kosmo (t.v.) og Elin Ann Ovesen fra NLM tar ivrig del i.